I går var vi på visning på et hus som for meg er et drømmehus. Det hadde virkelig alt jeg har sett etter, og alt jeg savner her hvor jeg bor nå.

Vi har snakket med banken frem og tilbake, og vi fikk klarsignal om å kunne legge inn bud på huset. Vi var i en budrunde tidligere idag, og vi fikk huset. Tenk det. I går etter visningen så hadde jeg aldri trodd det med tanke på de andre som kom på visningen. De virket i overkant ivrige, i tillegg var de godt voksne / pensjonister. Som jeg følte hadde mye penger. Jeg gikk derfra med et litt halvveis humør. Jeg følte meg fint ferdig med det huset for å si det slik.

Vi la uansett inn første bud idag, og vi endte opp med huset på 182 m2 og tomta på 1,2 mål. Sjøutsikt, 5 soverom, stor stue og kjøkken med en syk takhøyde. Huset er virkelig perfekt. I tillegg har jeg og martin, soverom, garderobe og bad sammen på vårt rom. Jeg skal legge med noen bilder under her, slik at dere kan få se. 

Vi har kjøpt hus på Kallevik Sør, som egentlig er et stykke ut på landet. Men allikevel bare 15-20 minutter fra sentrum. Helt perfekt etter min mening. Eneste minuset er vår lille Liam, som nettopp har begynt i barnehage, som nettopp har begynt å føle seg trygg. Han er vi nødt til å flytte over i ny barnehage. Vi venter uansett til over nyåret før dette skjer. Vi ønsker ikke å flytte han bort fra de han har blitt trygge på allerede, selv om vi er nødt for å gjøre det til slutt. 

Vi sitter nå på 2 boliger, så vi legger snart dette huset ut for salgs. Så vi krysser fingrer og tær for at det blir solgt kjapt!

 

 

 

 


De siste dagene har vi hatt så mye på skjemaet. Og viktige ting har vært i fokus. 

Den lille gutten min, som ikke lengre er så liten har blitt barnehagegutt. Mammahjertet sprekker av stolthet, og jeg kan ikke sette ord på hvor fantastisk flink jeg syns han er. Han har de siste dagene vært på tilvenning, noe som hittil har gått utrolig bra. Han har vært der noen få timer til dagen, og økt opp. Han er der nå, i skrivende stund. Men han er snart ferdig for dagen. Vi skal hente han når han har våknet. 

Jeg kan faktisk ikke forstå at han har blitt en så flott og selvstendig gutt på bare 19 måneder. Han er flink til å leke og være barn, men samtidig veldig flink til å hjelpe oss her hjemme med å rydde, støvsuge og vaske. 

Som sagt er jeg veldig stolt, og jeg kunne aldri tenkt meg en annen sønn enn akkuratt han!


Hallo alle sammen! 

Nå for tiden går alt veldig bra. Nettbutikken min som enda ikke er åpnet går som bare det. Jeg har så mange forhåndsbestillinger på så mange flotte plagg, og jeg blir helt ydmyk av å se at folk vil handle hos meg - og at de har tro på meg. 

MEN dette innlegget handler ikke om nettbutikken min. Det handler om min fantastiske lille frøken som endelig har fått navnet sitt godkjent, på fjerde forsøk. At de skulle gjøre seg så vanskelige, for så å godkjenne forstår jeg ikke. Men det viktigste er at det til syvende og sist ble godkjent. Det fikk de tusen kiloene av skuldrene mine, og vi kan nå endelig begynne å registrere henne rundt om. 

Vi skal ha dåp for henne, i tillegg til at vi trenger pass til vi skal reise. Så det var bra at navnet ble godkjent nå, for jeg hadde virkelig begynte å stresse litt med "hvis ikke". Jeg vet virkelig ikke hva jeg skulle gjort om det ble avslått. For jeg har ikke et annet navn til henne, det er jo bare Mileah som er navnet hennes. Jeg kunne ikke nå, etter så mange uker forandret navnet hennes. Det hadde for meg blitt helt feil. 

 


hits