Idag har det vrt s fint vr i Haugesund. Vi har vrt ute hele dagen, s tiden har virkelig flydd i fra oss.

Vi startet dagen med dra p helsestasjonen sammen med Mileah. Hun hadde lagt p seg hele 300 gram p 4 dager, det er jo helt utrolig. Hun drikker s godt, og vi er kjempefornyde. Jeg klarer ikke selv se at hun legger p seg da jeg ser henne hver dag. Men besteforeldre og andre som ikke ser henne like ofte ser det, s det er jo bra! 

Liam og jeg har spist x antall is idag, lekt med hageslangen kost oss en hel haug p terrassen. Mens jeg matet Mileah inviterte til og med Liam hageslangen med inn p besk - i stua. Jeg fikk meg derfor en sinnsyk vaskejobb etterp, da det var vtt over alt. Men alt han ville var jo bare snakke med sin mamma som satt opptatt med mate babyen i hus. S jeg kunne ikke annet enn le av den skjnne lille gutten min. 

N er vi p vei til Skjoldastraumen for grille sammen med bestemoren til Liam og resten av gjengen. Det gleder vi oss til. Vi m virkelig nyte dette vret nr det frst er her, da denne sommeren til n har vrt helt tragisk. S da nsker jeg alle en fin dag videre, s prates vi plutselig!


 





 


Fra jeg begynte jobbe, s har jeg vrt en offentlig person. Jeg valgte ikke i en s ung alder bli en offentlig person, men jobben min p et treningssenter blant s mange folk gjorde meg offentlig. 

Jeg har valgt ha et yrke hvor jeg selv omgs en haug av mennesker, men ingenting er mer givende enn det. Jeg har valgt gi 110% av meg selv mens jeg er p jobb, jeg har derfor valgt forbli en offentlig person. Jeg trives med vre blant s mange ulike mennesker, som p godt og vondt deler hverdagen sin med meg. 

Jeg har ogs p andre mter valgt vre en offentlig person. Som p denne bloggen, eller p Instagram hvor jeg n har i underkant av 5000 flgere. Jeg har en pen profil hvor alle kan klikke seg inn se om de flger meg eller ikke. Jeg deler en hverdag hvor ungene mine er 100% av den. Jeg deler bilder av det jeg er mest stolt over, og fler ikke et behov for skjule det. Det vre offentlig gjr til at jeg alltid har blitt snakket om, folk finner feil med meg, kritiserer meg og snakker bak ryggen p meg - og det er helt ok.  Men det som gjr at jeg fremdeles gjr som jeg gjr er alle dere som gir meg ros og positive tilbakemeldinger AKA - dere som ikke er sjalu. 

Jeg har alt jeg noen gang kunne nsket meg. En jobb jeg stortrives med - som gjr til at jeg er p plass en halvtime/ time fr jeg begynner, en perfekt familie - som jeg bruker hver eneste dag sammen med, et trivlig hjem til vr flotte familie, i tillegg til s mange gode mennesker som hver dag gjr livet til en lek hvor jeg kan smile le. Dessverre, s er det ikke alle som har alt det jeg har. Jeg er rik p hverdagslige ting, men jeg er ikke rik p penger (som mange tror). Jeg har som jeg klarer meg og litt til, men det er det. For meg er det hverdagslige ting som betyr noe, og det er for meg viktig f fram nettopp det.

Jeg har valgt vre offentlig, og stortrives med det. Jeg er stolt over det jeg har, og har ingen problem med vise det fram! Dessverre, s har verden blitt slik at man ikke unner folk noe godt. Man vil helst ikke se en annen person lykkes - og med det velger man heller trkke p personen. Det er synd. 

Flg meg gjerne p Instagram ->  HER

 

 

 


Jeg har ftt en del sprsml her p bloggen og p Facebook om hvordan jeg syns eg vaginal fdsel var i forhold til et keisersnitt, og hvordan tiden etter et keisersnitt er. Jeg kan begynne med si at det er veldig individuelt fra person til person, og vi fler alle smerte og ubehag forskjellig. 

Jeg har p en mte aldri fullfrt en vaginal fdsel, da det endte opp i hastekeisersnitt. Men jeg var i aktiv fdsel fr de avbrt. Jeg hadde veldig vondt under riene, og har aldri opplevd maken til smerte. Det er utrolig vanskelig forklare hvor vondt det egentlig var, men jeg ville aldri gjort det igjen. Riene kom og gikk, men til tider litt for ofte. Jeg fikk ikke alltid pause mellom, og det var utrolig slitsomt. Men som alle vet, det er vondt der og da, mellom riene merker man ingenting.

Ved et keisersnitt skal man etter planen vre bedvd, det var jeg frste gang, men ikke skikkelig denne gang. Og man kjenner ingenting under selve inngrepet. Man merker bare at de holder p der nede da de rikker og napper i ungen for f den ut av magen. Man ligger derfor gjerne vagger litt p operasjonsbordet, s det virker ganske brutalt - men det finnes ikke vondt. 

Tiden etter keisersnittet har jeg forsttt at mange har veldig vondt og ligger i sengen i flere dager. Selv var jeg oppe etter 2-3 timer gikk. Man kjenner selvflgelig at det har blitt gjort noe, men jeg hadde ikke s vondt at det gjorde noe. Jeg flte meg ikke bedre av ligge i sengen, og jeg tror at man kommer seg kjappere om man kommer seg opp - men det er ikke ndvendig etter allerede 2 timer!! Man er tross alt skret opp i magen, s det er viktig kjenne etter selv. 

Med et keisersnitt fr man et lekkert arr, det er uten tvil det arret jeg er mest stolt over. Det ligger rett under trusekanten, og man kan ikke se det med mindre man vet det. Det er ikke synlig nr man gr i bikini, og man trenger egentlig aldri se det selv. 

Etter mine erfaringer s m jeg si tommel opp for keisersnitt, det var det jeg i utgangspunktet nsket meg med nr 2, selv om jeg mtte prve meg p en vaginal fdsel frst. Og det er uten tvil det jeg ville valgt igjen. Jeg fr ikke lov til prve meg p en vaginal fdsel igjen med tanke p at jeg har to keisersnitt bak meg. Men kunne jeg valgt s hadde jeg valgt det. Smerten for min del er mye mildere, og jeg syns virkelig hele prosessen er kjempefin! Jeg forstr ikke at folk er s utrolig redde for keisersnitt, for det er virkelig ingen big deal. Men som de sier s skal vel en vaginal fdsel vre best for bde mor og barn om de begge er friske og tler fdselen! 

Med noen buksemerker og snn s ser arret mitt slik ut etter 2 uker!




 


Da ble det ikke noe av bergensturen jeg planla, da Martin ikke hadde ferie denne uka allikevel. MEN neste uke har han ferie. Og vi har bestilt hotell i Kristiansand i tillegg til billetter til dyreparken. Det blir s hyggelig.

Vi skal vre der noen dager, og gleder oss kjempemye. Vi kommer til ta bilturen litt i rykk og napp. Kose oss med litt mat og is p veien, da Liam spesielt kommer til bli kjempelei. Vi skal i dyreparken den ene dagen, ellers skal vi se hva Srlandet har by p. Det er meldt nydelig vr og en veldig ok temperatur, s dette blir bra.

Dette blir sommerferien vr i r, da Mileah er s liten enda. S fr vi ta sydenturen i november da hun er litt eldre. S sommer og sol fr vi nr det er kaldt her hjemme, da har vi ogs noe se frem til.





 


Etter ha vrt tobarnsmor i 2 hele uker har jeg ikke helt forsttt hva folk har snakket om. Det at 1 er som 1 og 2 som 10, det tenker jeg kanskje er forskjellig fra familie til familie - ogs ut i fra hvor gamle de forskjellige barna er. 

Jeg har n i to uker hatt samboeren min hjemme fra jobb, da det har vrt mye fram og tilbake p sykehuset med minsten. Men idag, for frste gang var jeg helt alene. Jeg skulle plutselig st opp med to sm, lage frokost til Liam og mate Mileah. Jeg skulle kle de opp i fine klr og komme meg ut av huset som planlagt. Vi skulle til foreldrene mine, for sl i hjel noen timer der mens Martin var p jobb, i tillegg til at Mileah og jeg skulle p helsestasjonen for en vekstmling. Travelt? SINNSYKT. Jeg ble helt svett. 

Det typiske er at alt som vanligvis ikke gr galt, gr galt akkuratt da. Liam ville ikke kle seg, skiva hadde feil plegg, han smurte plegget i hele hret, Mileah var plutselig mer sulten enn normalt - ja... jeg kan ramse opp en hel liste. 

Trykket lettet heldigvis en god del i det skoene var p og ytterdra pen. Liam er fantastisk glad i vre ute lufte seg, s det var midt i blinken for hans del. P veien i bilen plapret han i vei, mens han digget til Justin Bieber. Vi var plutselig kommet over "katastrofe"-delen, til der hvor alt var fint og flott igjen. Og dagen fortsatte p det rette sporet. En hektisk morgen tror jeg de fleste foreldre har vrt med p, og det er virkelig ikke unormalt at nr det frst gr galt, s baller det bare p seg. Dette kommer selvflgelig av stress, og jeg tror at hvis jeg hadde vrt litt mer "rolig", s hadde ting gtt MYE bedre.

Nr knoll mangler tott, s gr det ikke alltid flott. Peace out. 



 


Jeg m si at jeg er utrolig heldig som er sammen med en s flott mann som jeg er. Han er virkelig den beste kjresten jeg kunne drmt om, samtidig som han er den flinkeste pappaen til vre to sm. Han str p dagen lang, og gjr alt han kan for at vi tre skal ha det bra!

I gr var jeg s heldig f et nytt kamera som jeg hadde kjempelyst p. Jeg bruker mye tid p fotografere mine to sm, og var en smule lei av hele veien bruke telefonen. Jeg solgte speilreflekskameraet mitt tidligere i r, da jeg syns dette ble for "klossete". I gr kjpte han derfor Sony A5000, et kamera jeg er veldig fornyd med. Jeg fr bilder av god kvalitet, og det er veldig viktig for meg. Jeg nsker kunne fremkalle bildene av barna vre, og da er det kjekt om bildene er 100% og ikke av mobilkvalitet. Han tok seg derfor den frihet spandere et kamera p meg/oss!



 


Da har jeg mottat bildene etter nyfdtfotograferingen. Jeg m si jeg er veldig fornyd med bildene, og de kunne virkelig ikke blitt bedre. De er alle unike, og veldig personlige. Siden vi har ftt en sommerbaby hadde jeg veldig lyst p blomster i bildene, og resultatet syns jeg ble kjempebra! 










 


Jeg er som alle vet utrolig glad i Instagram. Jeg deler bilder der hver dag, og det gr mye i barn, barnerom og hverdagen generelt. Jeg er opptatt av ha en lys og fin profil, og gjr mitt beste for holde den s ryddig som mulig! Flg meg gjerne p Malin.vedaa! 


















 


N har det gtt rett over 1 uke siden Mileah kom med hjem fra sykehuset. Liam har hele svangerskapet kost med magen min og hrt ordet "baby", som han har klart forst at er magen. Han har selvflgelig ikke visst hva ordet betyr, men han vet at det har hatt en sammenheng med magen gjre. 

N er babyen plutselig en egen, liten person som er p utsiden. Hun ligger i nestet sitt, p brystet vrt, og i sofaen. Babyen er ogs med over alt, og hun har kommet for bli. Dette var selvflgelig noe Liam ikke klarte forst, han var sjalu, han oppfrte seg merkelig i tillegg til at han var utrolig grinete og sur. Han begynte sl, og han ville for alt i verden ikke g bort til babyen. Han var redd. 

Etter en 5 dagers tid begynte han se p henne, g bort til henne ta p henne. Han klappet henne p hodet, holdt henne i hnden og la hodet sitt ned p henne for gi henne kos. Han har n begynt bry seg, og er veldig opptatt av hvor babyen er til en hver tid. Han vil ha henne med nr han skifter bleie, og nr han selv sitter i sofaen vil han ha henne p fanget sitt. Han blir kjempesint om vi tar henne "fra" han. Han har virkelig vist oss hvor mye han bryr seg om henne, og at han har akseptert at hun n er en del av familien. 

Vi bruker ogs mye tid p Liam alene, at en av oss tar han med oss ut eller finner p noe med bare han. Det tror jeg er utrolig viktig, at ikke all fokus gr over p babyen. Mileah krever tid, og skal hver 2-3 time ha mat, i tillegg til at det har vrt mye frem og tilbake til sykehuset grunnet gulsot. Det har derfor vrt mindre tid til Liam, noe jeg har hatt utrolig drlig samvittighet over. Heldigvis er han den mest tlmodige sjelen i verden, og han har vrt s heldig ftt vre med mormoren og morfaren sin, i tillegg til bestermor. De har vrt til stor hjelp den siste uka, og jeg er evig takknemlig for det. 

N er vi en familie p 4, hvor vi alle er like glade i hverandre. Vi har den perfekte familie, og jeg kunne ikke vrt mer fornyd med ting. Det gr over all forventning, og vi klarer oss kjempebra. Liam er en engel, han hjelper til her hjemme, og han har plutselig blitt s stor. Jeg har hele veien sett p han som s liten og st, men han har vokst opp til bli en liten kjekkas av en ung gutt. Det er nesten litt trist se at tiden gr s fort og at han har vokst opp til bli en s god person p s kort tid. Jeg skulle nske tiden kunne stoppe opp litt, for den lille babyen min som ikke lengre er s liten vokser i fra meg. 



 

 


Den 09.06.2017 stod jeg opp tidlig for mte opp p vekstkontrollen jeg hadde avtalt p sykehuset. Jeg tenkte at dette gjerne var den siste da jeg var s nr termin, og hper p at lillesster etter mye om og men hadde bestemt seg for legge litt mer p seg. Det ble mlt hodeomkrets, mageomkrets, lrbein, blodgjennomstrmning i hode og navlesnor. Navlesnoren var dessverre ikke optimal, og det ble bestemt at jeg ikke kunne g til termin, og at det mtte bli gjort noe i lpet av de neste dagene. Jeg ble sendt videre til en CTG prve, som var utrolig fin. S det viste ingen tegn p at babyen ikke hadde det fint i magen. Jeg fikk beskjed av en overlege at de ville ha meg innlagt da blodtrykket mitt var hyt. Jeg fikk derfor et rom p fden, og hadde aldri i min villeste fantasi trodd at det var starten p det hele. Morningen etter (10.06.2017), ble det bestemt at jeg skulle bli satt i gang med ballongkateter. Da jeg ikke hadde mer enn 1 cm pning var det det beste gjre. Denne gikk jeg med helt til morningen etter, og da fikk jeg beskjed om at den hadde hjulpet meg frem til 3 cm. Det var ikke s langt som de hadde hpet p, da ballongen skulle falle ut ved 4 cm. Jeg fikk derfor g med denne noen timer til, for se om den falt ut. Jeg fikk bytte rom, og ble lagt inn p fderommet. N var virkelig ting i gang, og jeg hadde aldri flt meg s nr en fdsel fr. Jeg var spent, men ogs utrolig glad for at jeg hadde kommet meg spass langt - og premien var ikke langt borte. Jeg ble jevnlig sjekket, men pningen ville dessverre ikke spille p lag. Jeg fikk klyster rundt kl 15:00, og kort tid etter falt ballongen ut. Den var virkelig med p sette fart p sakene, og det er nok det som var grunnen for at den falt ut. Dessverre var det fremdeles bare 3 cm. N skulle de uansett ta vannet, for se om det ville sette gang p riene. De sjekket hvordan barnet l, og de sjekket at ikke navlesnoren l i veien. Alt s bra ut, vannet ble tatt. Og kort tid etter begynte det murre i magen.



Jeg fikk rier etter 2 minutt, men ganske milde rier. De kte dessverre ikke p, s legene bestemte seg for sette meg p drypp. Jeg ble satt p drypp, og p grunn av at babyen var s liten mtte de ha elektroder p hodet hennes for flge med p trivselen underveis. Det er da slik at sm babyer gjerne ikke tler rier like godt som store/fullbrne barn. Det var tilfellet hos oss. Med en gang dryppet startet og riene kte p, sank hjertefrekvensen til babyen. Og hun hadde to ganske gode dypp som tydet p at det ikke fltes bra. Heldigvis gikk det litt oppover igjen, men s kom det tilbake. De skrudde dryppet opp, for ke intensiteten p riene, men babyen tlte det rett og slett ikke. Jeg l rett ut p sengen, med lystgassen i hnden. Bekymret som fy, begynte jeg grte da jeg s hvordan barnet responderte. Jeg var livredd for miste henne, og behovet for f henne ut snarest kte p. Etter timer med intense rier, var det p tide sjekke pningen igjen. Jeg hpet virkelig p at det hadde skjedd noe n, og den supergreie jordmoren forventet 6-7 cm. Da hun sjekket var det ingen forandring, og jeg ble mlt til 4. Jeg ble utrolig skuffet, men det var lite jeg kunne gjre. Riene var utrolig sterke n, og jeg vred meg i smerte. Jeg hadde virkelig ikke sett for meg at det skulle vre s vondt. Jeg fikk derfor satt epiduralen (som jeg hadde mttet hatt uansett). Jeg fikk beskjed om dette allerede dagen fr, da blodtrykket mitt var hyt, og jeg ikke ville f presse under pressriene om dette fremdeles var hyt da. Jeg syns det var utrolig godt f den satt, men riene avtok veldig fort. Jeg gikk fra ha helt sykt vondt til null smerte og null rier. Det var endelig behagelig, og jeg trengte verken lystgass eller noen annen form for smertelindring. Jeg kunne le, smile og prate. Men mest av alt var jeg sugen p mat og drikke, som jeg ikke hadde ftt i meg under alle de timene med rier. Jeg var dessverre s uheldig fikk beskjed om at jeg ikke kunne tilfre kroppen nring/vske da de ikke visste om dette ville ende opp i et keisersnitt grunnet tilstanden til babyen. Jeg ble derfor veldig tappet for energi utover kvelden, og hadde ikke mer gi. Jeg l flere timer uten at kroppen startet riene igjen, og babyen hadde det ikke bra. Det endte opp med at jeg fikk feber, babyen trengte antibiotika og hjertefrekvensen til barnet fortsatte stupe (til og med nr jeg ikke hadde rier). Jeg ble derfor utrolig bekymret, og fikk beskjed om at hvis jeg ikke hadde ftt 7 cm pning i lpet av de 2 neste timene skulle vi kaste inn hndkle.

Martin og jeg fikk slappet av de to timene, han sov og jeg duppet av. Det var s deilig endelig f roe kroppen litt. Jeg var naturlig nok utrolig spent p hva som hadde skjedd da klokken var 04:30. Legene og jordmor sjekket pningen igjen, men det var ingen forandring n heller. Jeg var fremdeles 4 cm. Og da kjente jeg at nok var nok. Jeg ble satt p drypp igjen, men etter 1 time med dette, ingen rier eller tegn p at noe skulle skje - s var det nok. Jeg ville ikke mer, og jeg flte ikke at det lengre var forsvarlig for min lille skatt ligge der inne. Legene fulgte hele veien med, og de bestemte seg for at hun n mtte ut. Jeg ble trillet ned til operasjonssalen, evig takknemlig for at de endelig hadde tatt steget med gi meg keisersnittet. Jeg fikk endelig et hp om at dette kom til g bra. Heldigvis! Alt gikk veldig fort, og jeg husker svrt lite av hva som egentlig skjedde, og hvordan ting var. Det jeg husker er hvertfall det at de bare fylte p med epiduralen jeg allerede hadde ftt, og de tusen legene rundt meg stilte hverandre et lass med sprsml om allergiene mine osv. Jeg fikk ogs en nytraliserende "shot" som jeg mtte svelge, for unng oppkast under selve keisersnittet. 

Jeg fikk ha Martin med meg inn. Og siden alt gikk s fort ble jeg en smule drlig av hele settingen. Jeg var overhode ikke forberedt p at det skulle g s fort. Men mest av alt reagerte jeg p at jeg fremdeles kjente beina mine. Jeg hadde flelser i hele underkroppen, og jeg kunne bevege hver en muskel. Jeg hrte "n setter vi i gang", og det var da jeg kjente at kniven traff. Jeg kjente hele inngrepet, noe som var svrt ubehagelig. Det var litt vondt, men veldig overkommelig. Jeg ble raskt kvalm, og trengte noe for fjerne den. Jeg fikk derfor sprytet inn noe som gjorde til at jeg ble meget neddopet og gav blanke i det meste. Den 12.06.2017 Kl 05:52 kjente jeg at de dro ut babyen, og lille Mileah var endelig fdt. N skulle jeg bare bli sydd igjen, og Martin skulle f bli med ut for sjekke tilstanden til barnet vrt. Mileah var liten og nett, men trengte ingen form for hjelp. Hun pustet selv, og hadde det utrolig bra.

Jeg l fremdeles p bordet, da de brukte enormt med tid p sy pningen igjen - bare p grunn av at de ville ha det fint. Jeg fikk ogs vite at de skulle sende morkaken min til sjekk for finne ut hva det er som gjr til at svangerskapene mine blir som de blir.



Alt i alt var fdselen fin, men den endte ikke s bra som vi hpte p. Legene var heldigvis utrolig flinke, og de forstod mine bekymringer underveis. Og sammen kom vi i ml. Jeg er s stolt over meg selv, som ikke gav opp nr det stod p. Men jeg er ogs utrolig stolt over at jeg klarte gi beskjed om at nok var nok (noe legene ogs syntes). Jeg hadde nok aldri klart dette om dette hadde vrt mitt frste svangerskap.

Velkommen til verden Mileah Ved - Sderlund 


Den 12.juni kl 05:52, ble det endelig bestemt at du skulle f mte denne verden. Ikke hadde du valgt det selv, men p grunn av drlig magehus var dette det beste for bde deg og meg. Etter en lang i gangsettelse av en fdsel ble det bestemt at du heller skulle ut med keisersnitt. Dette var en lettelse, og jeg flte ikke lengre at jeg kom til miste deg. (FDSELHISTORIE KOMMER)

Jeg er superstolt over kunne si at jeg har blitt mamma til verdens flotteste lille jente p bare 2212 gram og 44 cm. Fdt 4 uker fr tiden og bare 1 uke prematur. Jeg er s takknemlig for at du er helt frisk, og at ting til n har gtt s utrolig bra. Etter bare 1 dag p sykehuset fikk du bli med oss hjem, og vi kunne endelig vre en komplett familie p 4 stykker!

Mamma og pappa elsker deg!


Da var jeg p min aller siste kontroll idag, tror jeg. Jeg ble kjapt lagt inn p fden etter dagens ultralyd og CTG, da babyen ikke har den gjennomstrmningen i navlesnoren som hun skal ha - i tillegg til at kroppen min skranter med blodtrykk, pannehodepine og diverse.

Det blir derfor utrolig spennende se nr fdselen blir startet, men jeg fikk klar beskjed om at jeg ikke kommer meg ut herfra igjen. Jeg gr heller ikke til termin. 

Jeg er utrolig klar for mte jenta i magen, og det skal bli s godt f henne i armene. Jeg er i uke 36+1 idag, og det er ikke s alt for gale. Jeg er veldig fornyd med ha kommet spass langt, men noen 4 kilos baby blir det ikke. Hun er mlt til vre rundt 2100 gram, og det er stort nok. S lenge hun er frisk s gjr det ingenting om hun er litt liten. Kanskje neste oppdatering er med bilde av babyen? N skal jeg hvertfall hvile litt mens jeg venter p at Martin skal komme p sykehuset med baggen min. Jeg fler meg s ekkel med en gang jeg kommer til et sykehus, s jeg fler for ha alle tingene mine + sjokoladen min, Hehe! 

De aller fleste oppdateringene mine kommer p Instagram, s flg meg gjerne der - Malin.vedaa 





 


Etter sist vekstkontroll fant de ut at det er nedsatt funksjon i navlesnoren. Dette har gjort til at babyen i magen har sluttet legge p seg, eller hun legger p seg lik null. 

Hun er mlt til 2100 gram, og i flge legene vil hun ikke bli noe srlig strre. Det er derfor snakk om sette fdselen i gang om ikke s lenge. Jeg hadde hpet p f kunne g til uke 37/38, men det hres ikke s lovende ut. Babyen har det bra inne i magen enn s lenge, men det vil nok med tiden g ut over trivselen hennes. Jeg har derfor ftt beskjed om ta kontakt om bevegelsesmnsteret hennes forandre seg. 

Jeg har mye vondt i magen for tiden, og hodepinen og synsforstyrrelsene ser ikke ut til gi seg. Heldigvis er det godt at det ikke er s alt for lenge igjen. Det viktigste er kanskje n f henne ut slik at hun kan f mat p utsiden. 

Jeg ble fortalt av legene at lungene hennes var modne nok p denne tiden, og at hun mest sannsynlig kom til klare seg utrolig bra om de mtte ta henne ut n. Det er utrolig godt hre, og det skal jo sies at jeg har vrt gjennom det en gang fr - bare enda mer prematurt. Jeg er derfor ikke noe bekymret. Og jeg er spent p hva de kommer frem til p neste kontroll som er p fredag allerede. 




 


Hei igjen fine mennesker! Jeg er s urolig drlig p oppdateringer for tiden, men som dere alle sikkert forstr s er jeg utrolig sliten!

Jeg har kommet meg inn i uke 36, og jeg forstr ikke hvor tiden blir av. Ukene flyr forbi, og fdselen nrmer seg med stormskritt. Jeg ser virkelig fram til dagen hvor ting starter, da jeg da kan se enden p dette svangerskapet. Jeg kjenner at kroppen blir mer og mer klar for hver dag som gr. Den begynner bli ganske klar fler jeg, og jeg har allerede ved flere anledninger trodd at noe har vrt p gang. Kanskje det bare er nsketenkning(?) haha. Uansett er det ikke lenge igjen, og jeg hper hun kommer litt fr termin - men ikke s tidlig at hun anses som prematur. 

Jeg gleder meg utrolig mye til fdselen, men jeg tror det kan bli hardt. Jeg er forberedte p at det blir tft, men ut i fra hvor mange som fder her i verden er det ingen grunn for at ikke jeg skal f det til. Jeg vet at hver rie, som sikkert ikke er noe godt vil vre med p f henne ut. S alt i alt er det vel best se det positive i det spille p lag s langt det lar seg gjre. Jeg har pakket sjokolade og saft, i tillegg til at jeg skal nappe med meg litt til nr det starter. Litt energi tror jeg er viktig p en slik dag, og jeg ser ikke for meg at det frister med hva som helst. 

Jeg er s klar for mte den lille jenta som holder meg vken om nettene, som gjr meg tissetrengt hvert 5 minutt og som storebror allerede ligger koser med. Jeg gleder meg spesielt til se de to sammen. Hvordan kommer han til reagere? 

Det er s mange tanker og flelser for tiden, og jeg vet overhode ikke hva jeg gr til. Kanskje det er til det beste(?) det tror hvertfall jeg. Jeg vet uansett at jeg kommer til vre supermotivert nr det skjer, og det finnes ingen vei tilbake n. Ut m hun, og det skal vi klare sammen - med litt hjelp fra de p sykehuset. 

N skal jeg avgrde til sykehuset for sjekke veksten hennes, og om alt er som det skal. Det er et tiltak, men s utrolig viktig. Jeg skulle gjerne vrt hjemme slappet av, men det kan jeg alts ikke. S jeg hper alt er like fint idag som sist, og at hun har lagt p seg en hel del - slik at jeg kjapt kan f henne med meg hjem! 



 

 

 


hits