Den siste tiden har det virkelig skjedd ting her hjemme. Jeg har vært mer sliten enn før, og bekkenet mitt tar livet av meg. Utenom graviditeten er det ting som skal gjøres, huset skal stelles og Liam skal tas vare på. 

Det som har skjedd er at Liam har gått fra å være en baby til en liten selvstendig ung gutt. Han hjelper den høygravide mammaen sin hver dag med husvask og rydding. Han støvsuger selv, henter ting, setter ting på plass og bytter om i vaskemaskinene. Han gjør rett og slett det jeg ber han om. Hvor sykt er ikke det av en snart 17 måneder gammel gutt? 

Jeg er så stolt over alt han har fått til, og alt han forstår. Han merker gjerne at mammaen hans er litt mer sliten enn før, og han nøler ikke med å hjelpe til. Han er bare så utrolig flink! 

Snart begynner han i barnehagen, tenk det. Der vil han lære enda mer. Han kommer heldigvis inn i barnehagen med et utrolig godt grunnlag hvor han hjelper og deler om en annen. Min lille baby er ikke lengre enn baby, det er litt trist og tenke på. Men heldigvis går det rette veien. Jeg er så takknemlig for at jeg har fått æren av å være Liams mamma, for han kunne virkelig ikke vært mer perfekt enn det han er - i mine øyne! 





 


Nå har jeg styret på å fått rommet til Mileah ferdig, nesten hvertfall. Jeg tenkte jeg skulle vise dere noen bilder av den ferdige delen. Det er selvfølgelig litt som gjenstår, men det er veldig lite. Siste delen trenger jeg hjelp til av samboeren, da jeg selv ikke ønsker å skru ting inn i veggen. Jeg er hvertfall kjempefornøyd med resultatet, og bedre blir det! 











 


Det er helt uvirkelig å tenke på at jeg på denne dagen ikke lengre hadde en baby i magen. Liam ble født i uke 34, og alle bekymringene jeg hadde hatt i løpet av svangerskapet ble plutselig borte. Han var frisk og i livet. 

Han ble født med keisersnitt, og alt gikk som det skulle. Han trengte minimalt med hjelp, og jeg takker alt som er for nettopp det. Han var så sterk, og jeg kunne ikke vært heldigere. Selv om jeg ikke fikk sett han på nesten 2 døgn, hadde han pappaen sin med seg som passet på. Det skal sies at det absolutt ikke er en drømmesituasjon å føde et barn før termin, hvertfall ikke så lenge før. Ja, han var en liten og søt baby på under 2 kg - men han var overhode ikke klar for å se hva verden hadde å by på. Han skulle vært inne i mammas mage noen uker til.

Jeg sitter her idag, og ruger på den lille jenta i magen - som enda ikke har vist tegn på mistrivsel. Heldigvis! Jeg er evig takknemlig for at hun fremdeles vil være inne i magen min, da hun ikke har noe her ute å gjøre enda. Jeg vil at hvis hun en dag velger å komme ut, så skal det være for at hun er klar for det. Ikke for at min kropp ikke tåler det lengre, og må ta henne ut. Det var utrolig sårt og ikke kunne bære frem barnet sitt til det fulle sist, og jeg følte meg som en dårlig mamma som ikke klarte det. Selv om det ikke var noe jeg kunne gjort annerledes, så følte jeg meg mislykket. Jeg satte livet til barnet mitt i fare, og jeg visste ingenting om han ville overleve eller ei. Det så ikke bra ut før han ble født. Jeg var rimlig sikker på at sønnen min ville dø, og at de to sekundene jeg fikk se han i forbi farten var det. 

Som jeg skrev i et tidligere innlegg så fikk jeg beskjed om at han måtte hasteopereres etter fødsel, ellers ville han ikke klare seg. Han hadde muligens kromosomfeil, men de visste ikke hvor alvorlig det var. Ut kom han, frisk som en fisk - med en cycte i magen, som de hele veien trodde var all den faenskapen. Den ble operert bort etter 4 uker, og han tok aldri noen skade av at den var der. Han har hele veien vært i super form, og den lille perfekte gutten min har ikke tatt noen skade av å bli for tidlig født. Det skal sies at jeg er en av de heldige. Jeg er medlem i en prematur gruppe på Facebook, og mammahjertet mitt blør. Det er så ufattelig vondt å lese om de som ligger i kuvøsen sin, hvor foreldrene ikke får holde, de får ikke lov til noe. Det er også veldig usikkert om barnet kommer til å overleve. Ingen ønsker det. Håp derfor aldri på at barnet ditt skal komme flere uker før termin, bare for at du er lei. De siste ukene er gull verdt for barnet sin del. 






 


I samarbeid med @twistshakebaby har vi fått gleden av å dele ut en 20% rabatt til de som ønsker det! Koden er "malinvedaa20", og koden kan brukes på hele sortimentet. #twistshake







 


Etter mye om og men bestemte jeg meg for å ikke amme Liam. Det er mye press rundt amming, og de på sykehuset gjør ikke saken lettere. Jeg hadde et stort ønske om å amme han før han kom, men en umoden baby med dårlig sugeteknikk gjorde ting vanskelig. 

Jeg følte på et ekstremt press, og det å bli håndmelket på sykehuset av enkelte jordmørdre gjorde meg sykt ukomfortabel og stresset. Som alle vet er en stresset mamma og en baby en dårlig kombinasjon. Jeg merket at Liam ble mer og mer misfornøyd, og det å se han gråte med hele puppen i munnen var absolutt ikke noe jeg ønsket for han. Det var rett og slett ikke verdt det. 

Nå er jeg gravid, og mange lurer på om jeg skal amme babyen i magen. Og svaret er nei. Jeg har allerede kjøpt inn NAN til babyen, og hun blir fra første stund et flaskebarn. Det gjør ikke meg til en dårligere mor på noen måte. Hun vil få like mye omsorg og kjærlighet som alle andre barn. Jeg ble så skvist opp i et hjørne sist, at hele gleden er tatt fra meg. Jeg har aldri følt meg så ukomfortabel før, og det er grunnen til at jeg velger å ikke en gang prøve. Etter en så dårlig erfaring, syns ikke jeg det er vits for min del. Amming skal være kos, og jeg følte det aldri slik. Amming er ikke for alle, og det er noe folk må forstå. Fordelen med amming er at du alltid har puppen med deg, og melka holder hele tiden rett temperatur. Det er mye mer arbeid med flaske, men for vår del går det helt fint. Det finnes også positive sider med flaske, som ikke amming har. Og det er at far får et tettere forhold fra starten av, og barnet er ikke like avhengig av mor som ved amming. 

Ammepress utsettes utrolig mange for, og jeg har fått mange positive tilbakemeldinger for at jeg er såpass klar i min sak. Amming sier ingenting om du er en dårlig mor eller ei. Og amming er ikke i alle tilfeller det beste. 

Det å mate sitt barn skal ikke være stressende på noen måte. Man skal ikke få avsmak over å mate sitt eget barn. Det skal være kos, og det er ikke mindre koselig å mate babyen sin med flaske! 

Som sagt, amming er ikke for alle! Det er også et fritt valg, ingen kan be deg om å gjøre det om du ikke ønsker det! 



 


Idag stod ikke Liam opp før klokken var 10:00, og jeg var en liten stund bekymret for at noe var galt med han. Han har den siste uken vært oppe lenge før det, så det at han sov så lenge idag var utrolig godt! Jeg fikk sovet skikkelig ut, og var kjempeklar for en dag sammen med han.

Vi startet dagen med å spise en god frokost forran Barne-TV. Vi gikk deretter på badet for å stelle oss. Jeg satte Liam i vognen, pakket brød og gikk ut. Vi gikk opp i Norheimskogen for å mate endene, dette har Liam aldri gjort før, så han var litt skeptisk til fuglene som kom så nært. Han fikk matet de selv, og han var veldig fascinert over de. Han elsker dyr, og det viser han så godt. Vi spiste litt kjeks og drakk noe saft før vi gikk hjem igjen. 

Liam sovnet på vei tilbake, og når vi kom hjem fikk jeg besøk av Veronika. Det er alltid like hyggelig! Nå ventet Liam og jeg på at Martin skal komme hjem slik at vi kan få laget oss en pizza. 












 


Da har jeg pakket fødebaggen, og det er alltid like spennende å se hva den inneholder. Jeg vet virkelig ikke hva man trenger, så her er det litt av hvert. Den er ikke helt ferdig, men den er på god vei til å bli det. Har du tips til hva jeg bør legge til?

Jeg er som dere ser ikke ferdig med "mine" ting. Men babyen sitt er pakket og klart!









 


Det er fredag, og jeg startet dagen min med et legebesøk. Jeg ble kjapt sendt til sykehuset da han mente babyen var "liten" og at bevegelsene som hadde avtatt var et problem.

Jeg kjørte til sykehuset, hvor de først tok en CTG prøve av barnet (sparketest), for så å sjekke henne med ultralyd. Lillejenta vår har akkuratt bikket 2 hele kg! Det er mer enn hva Liam var ved fødsel. Jeg er så stolt, og denne helgen kunne ikke startet bedre. Hun har det så bra der inne, og hun beveger seg mer enn hva jeg klarer å kjenne. 

Jeg er i uke 34 nå, og har en følelse på at hun kommer før termin. Dette føler jeg kun av den grunn at jeg har ekstremt med nedpress og andre ting. Det føles virkelig som om hun detter ut snart. Heldigvis er det kjekt å kjenne på at kroppen gjør seg klar, og at den jobber for å få dette til å gå!



 


Jeg har de siste dagene kjent en enorm forandring på kroppen, og nå begynner det virkelig å skje ting.

Jeg kjenner kraftigere tak i magen, og kan akutt bli kjempedårlig. Nedpress er også er sinnsykt stort problem for tiden. Jeg føler jeg går med hodet hennes mellom beina, og jeg føler en trang for å nesten skubbe henne opp igjen. Det er en skikkelig merkelig følelse, men jeg føler faktisk at hun er på vei til å dette ut. Jeg har kommet meg inn i uke 34 nå, så det er veldig deilig. Jeg kom ikke lengre med Liam heller, og vi ser jo alle hvor bra det gikk. Men det er ikke noe ønske at hun kommer helt enda, hun må nok holde seg der inne noen uker til. 

Kroppen min skal få styre på, og jeg får bare "leve" med det. Det er tungt, men allikevel godt å kjenne at kroppen jobber for å få dette svangerskapet i mål. Ut skal hun, og det merkes. Det blir spennende å se hvor stor hun har blitt på den neste kontrollen jeg skal på. 



 


Tenk at det er 17.Mai igjen! Vi har ikke vært i form den siste uken, men allikevel føler jeg på behovet for å lufte hodet litt, spesielt for Liam sin del. 

Liam har fått sin aller første bunad, tenk det. Denne brukte også pappaen hans når han var 1 år gammel, det er derfor utrolig stas at han også skal få lov til å ha den på seg. Han har fått seg flotte bunadssko og en flott skjorte til. Er han ikke nydelig? Tenk at den lille gutten vår, som i fjor bare lå i vognen sin feirer sin første 17.mai med ballonger og is. Tiden flyr av sted. Det er virkelig en familiedag, og alt handler om de små på en dag som dette. 

Vi blir nok ikke ute hele dagen idag grunnet formen, men vi må uansett en tur innom byen for å sjekke ut livet der. Vi får se om vi orker å se noen av togene i år, eller om vi bare går gjennom gata. Jeg orker nok ikke å være ute hele dagen da kroppene våre virkelig ikke henger med. Martin er heldigvis frisk, men Liam og jeg skranter enda.


Jeg vil med dette innlegget ønske alle sammen en flott dag, jeg håper den blir fin. Is og pølser skal spises, og dette med god samvittighet! 

Gratulerer med dagen, Norge!


Som jeg sa i går, har jeg handlet på nett til mine to småtroll. Liam fikk en ting ting å ha på rommet sitt, og Mileah fikk interiør og lamper. Jeg gleder meg virkelig til pakken kommer i posten da det er så mye fint!

Jeg har lenge ønsket meg en skikkelig ballbinge til Liam, da han syns denne er så kjekk på Leos lekeland. Han har jo blitt så stor nå, så denne blir kjekk nå i sommer. Denne kan han ha på rommet sitt, samtidig som vi kan ta den ut på terrassen når det er fint vær. 



Mileah har fått seg en nydelig Miffy lampe, lik Liam sin - bare at hun fikk den minste størrelsen. Rommet til Liam er mye større, så han har mer plass til de store tingene. Hun fikk også en bokstavlampe, oppbevaringsbokser og gulvteppe. Så nå har hun nesten alt til rommet sitt, det blir så fint! 










Jeg skal få vist dere bildet av rommene når tingene kommer. Men per nå får dere bare se bilder fra nettsidene. Gøy er det uansett! 

- Miffylampen HER - Gulvteppe HER - Ballbinge HER - Bokstavlampe HER - Oppbevaringsbokser HER -


Nå har jeg og familien min vært syke i over en uke, og det er så slitsomt. Hoste, feber og omgangssyken, hvor kjipt er vel ikke det? 

Liam har feberutslett over hele seg, så den lille søte kroppen hans ser ikke ut stakkars. Han har også fått kraftig diaré de siste dagene. Jeg er i bedre form enn jeg har vært, men langt i fra frisk. Det er så tungt å gå gravid i tillegg til å være syk. Kroppen krever så utrolig mye, og det er fælt å ikke ha noen form for energi til overs. 

Martin er endelig helt frisk, og tilbake på jobb. Det betyr derfor at Liam er alene med meg frem til han kommer hjem. Jeg får derfor ikke hjelp med Liam før den tid, så kroppen er ganske utladet for tiden. Det skal virkelig bli godt når dette slipper taket, men det ser svart ut. Jeg får smøre meg med all den tålmodigheten jeg har igjen, og krysse fingrene for at vi er friske til helgen! 

Jeg har også mye kult jeg skal vise dere på bloggen i løpet av dagen. Denne mammaen har vært på nettshopping til sine to små. Veldig fornøyd med produktene, mindre fornøyd med totalbeløpet - Hehe. 



 


I og med at jeg ligger strekk ut sammen med resten av familien burde jeg så absolutt holdt meg hjemme idag. Men noen avtaler kan jeg faktisk ikke avlyse. 

Jeg har time hos kiropraktoren kl 14:45, det skal i følge kiropraktoren være den siste timen min der. Heldigvis! Det var godt at problemet ikke var større enn det det var. Jeg har kun en liten låsning i venstre side, så jeg slapp billig unna. Men jeg er glad jeg tok tak i problemet, for det kunne fort blitt verre.

Kl 17:00 idag skal jeg legge vipper. Dette kommer jeg til å fortsette med i forveien av fødselen. Jeg har ikke energi og overskudd til å sminke meg hver dag. Jeg ser derfor på vippeextensions som et veldig greit alternativ. Det er utrolig fint, og man trenger ikke lengre å tenke på sminken når man står opp. Jeg tror det kan bli en utfordring å ligge på ryggen i 2 timer, men når det er gjort så er det gjort. Jeg gleder meg til å få det på plass! 



 


Da tenkte jeg at jeg skulle få svart på noen av spørsmålene som dukket opp på spørsmålsrunden. Det er alltid like hyggelig at dere sender inn spørsmål til meg/oss. 



Hvor lenge har du blogget nå?

- Det er jeg ganske usikker på, men det begynnere å bli en stund. Jeg er selvfølgelig ikke like aktiv som før grunnet helsen min, men jeg kommer sterkt tilbake når babyen er ute. 

Hvor mange barn har du lyst på?

- Jeg har alltid hatt lyst på 3, men i og med at kroppen min ikke syns det er så kult er jeg veldig fornøyd med at jeg har klart å skape 2!

Hva er en typisk dag for deg?

- Nå for tiden står jeg opp med Liam i 9-10 tiden, vi spiser frokost sammen, vi leker - i 11 tiden har vi begge oss en powernap på hele 2-3 timer (kan vel ikke kalles en powernap), vi spiser så lunsj og leker enda mer. Er det fint vær er vi ute hele dagen. Pappaen kommer hjem kl 15:30, så vi spiser middag med han. Etter middagstid er det gjerne en tur på en lekeplass, litt handling, eller andre viktige ting som må gjøres ila dagen. Liam legger seg 19:00, så Martin og jeg har hele kvelden hvor vi ser på TV og slapper av.

Gleder du deg til å bli tobarnsmor?

- Ja, jeg gleder meg helt sinnsykt selv om jeg tror det blir veldig travelt. Og jeg syns jeg er veldig heldig som har så mye i en så ung alder, det hadde jeg aldri sett for meg!

Har du tenkt å føde vaginalt denne gangen? Eller blir det keisersnitt?

- Etter planen blir det en vaginal fødsel. Keisersnitt skjer bare om det skulle være nødvendig av noen grunn (slik som sist). 

Hvordan møttes du og Martin?

- Vi gikk på samme ungdomsskole, mer spennende enn det var det dessverre ikke. Vi ble ikke sammen da. 

Har dere planer i sommer?

- Nei, denne sommeren blir det bare fødsel og kos hjemme.

Har du noen hobbyer?

- Ja, jeg elsker dans. Så dette kommer jeg til å begynne med igjen når Mileah er ute. 

 

 

 

 


Vi gravide er alle forskjellige, og vi tenker og ser ting på hver vår måte. Jeg som alle andre har ting jeg syns er helt topp med å gå gravid, andre ting er mindre topp. Uheldigvis er listen for mindre topp (for min del) mye mye større. Jeg syns det er fantastisk at kroppen min er i stand til å bære fram noe så vakkert, men jeg kan ikke forstå hvordan folk klarer å bære frem 4-5-6 barn. All creds til dere! 

 

1. Jeg hater den store magen mer enn alt, babymage er noe jeg aldri har syns har vært noe fint. Og jeg irriterer meg grønn over at den er der. Selv om jeg syns det er utrolig bra og kjekt at den vokser - siden det da igjen viser at babyen legger på seg og har det bra der inne. 

2. Jeg er ikke i stand til å ligge på magen lengre, dette er min favoritt sovestilling. Jeg har derfor ikke sovet særlig de siste månedene. 

3. Jeg passer ingen klær, og jeg går rundt å føler meg som et totalt dass for tiden. Jeg er heller ikke interessert i å kjøpe meg nye passelige klær for 2 måneder. 

4. Jeg går konstant med dårlig samvittighet overfor sønnen min. Jeg er sliten, jeg har ikke like mye energi til overs, og jeg føler det veldig på mammahjertet. Jeg tror ikke han merker det særlig godt, men han har ikke lengre en mamma som tar han opp hele tiden. Han får ikke kneke så mye som før og jeg orker ikke lengre å rulle rundt på gulvet sammen med han. Jeg gleder meg virkelig til jeg kan være der 100% for han igjen!

5. Jeg elsker å kjenne sparkene til babyen i magen, det er så koselig. Men kl 00:00-03:00, seriøst? Da er det natt. Slitsomt, hehe.

6. Bekkenplagene. De er noe for seg selv, fy så vondt det er. Heldigvis har jeg begynt å gå til kiropraktor, så jeg håper virkelig det vil sette saker i gang og få kroppen tilbake på rett kjør. 

7. Alle luktene. Jeg kan ikke lukke opp kjøleskapet uten å nesten brekke meg. Jeg tåler ikke lukten av bæsjebleier, noe jeg aldri har brydd meg med før. Alle lukter blir så forsterket, og jeg kjenner til og med når samboeren har tatt voks i håret fra badet til stuen. 

8. Jeg hater at jeg tillater meg selv å spise og drikke ting jeg ikke bør drikke - bare for at jeg er gravid. Heldigvis har jeg ikke gått opp alt for masse, men alt det med sukker gjør ikke at man føler seg spesielt ren i kroppen. Dette må jeg seriøst gjøre noe med.

9. Konstant hodepine, flimmer og ubehag. Det gav seg sekundet Liam var ute, så jeg håper det samme skjer denne gangen!

10. Jeg hater å få beskjed om at jeg faktisk må ta det med ro. En ting er å gjøre det av seg selv, en annen ting er når man faktisk ikke har muligheten til noe annet grunnet legenes ord. Kjipt, men viktig. 

Hva hater/hatet du ved å gå gravid?

 


Tenk at vi har kommet oss så lang som til uke 33. Liam ble født i uke 34, og jeg er ganske sikker på at kroppen min holder lengre denne gang. Det har gått så utrolig bra frem til nå, og jeg har god tro på at vi kommer i mål. Jeg skulle gjerne vært ferdig med dette svangerskapet nå, men jeg ønsker ikke å se den lille jenta mi koblet til maskiner. Så hun bør hvertfall være inne i magen til uke 37-38, da kan hun få lov til å komme. 





♡ Hvor langt jeg er på vei

- Jeg er i uke 32+0 idag. Jeg har 58 dager igjen til termin. Tiden flyr!

♡ Termin 

- Terminen er fremdeles 08.juli

♡ Ultralyd

- Vi var på ultralyd og vekstkontroll nå på mandag som var. Og det ser utrolig greit ut til nå. Hun er litt under gjennomsnittet stor, altså 1600g. Og de beregnet at hun ville ha en fødselsvekt på 3400g ved fødsel (hvis hun går tiden ut). Noe som igjen er helt perfekt. Ny ultralyd om 2 uker.

♡ Kjønn

- Jente 

♡ Navnevalg

- Mileah

♡Aktivitet fra barnet

- Aktiviteten har avtatt litt, men dette føler nok bare jeg av den grunn at det blir mindre og mindre plass der inne. Heldigvis ser de på ultralydene at hun beveger seg godt og at hun har det bra.

♡ Plager

- Jeg sliter som sagt med bekkenet og ryggen, blodtrykket og hodepine. Begynt å gå til kiropraktor nå, så jeg håper at det skal få bekkenet til å løsne opp litt.

♡ Cravings

- Dette har jeg aldri hatt. Forrige svangerskap klarte jeg meg ikke uten helmelk, haha.

♡ Vektøkning 

- Jeg er nå 65 kg. Jeg begynte på 55 kg. Har ikke gått opp noe de siste ukene.

♡ Innkjøp

- Vi kjøpte inn en del som vi manglet til bilstolen på mandag. Utenom det tror jeg faktisk ikke vi har kjøpt særlig mye den siste tiden. Vi må uansett ut på en siste finish handel ila uken, så det kommer med på neste oppdatering. 

 


Ja, det er mange spørsmål om hvor lenge Martin og jeg faktisk har vært sammen. Det kan jeg si med en gang, det er ikke alt for lenge. 


Vi ble sammen 10 mai 2015, og første graviditetstest slo positivt samme måned. Vi hadde selvfølgelig vanket sammen noen måneder, men det var ikke offisielt før da. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle bli uplanlagt gravid, da jeg alltid hadde sett for meg å stifte familie i en alder av 25 år. Jeg syns det var kjempeskummelt, og jeg var selvfølgelig veldig redd for hva Martin ville si. Heldigvis ble jeg sammen med den flotteste mannen som var, og han tok det så utrolig bra. 

Vi holder fremdeles sammen, så det at vi fikk barn tidlig i forholdet har ikke påvirket oss noe sånn sett. Vi har fått veldig lite tid til å gjøre ting sammen, bare oss to. Men gaven et barn kommer med er virkelig mye større. Vi kan ta all reisingen og kosen igjen når vi blir eldre og barna er voksne. I mellomtiden får vi nyte livet som foreldre og ta barna med på tur så lenge de syns det er kult å være med. Jeg kommer virkelig til å savne denne tiden vi er i nå når barna syns det er kjekkere å være med venner. 

Det trenger ikke å være en negativ ting å bli gravide på et tidlig stadie. Vi har hatt det så godt, og vi har kommet oss så langt. Jeg er evig takknemlig for at jeg får dele alt dette sammen med Martin. Vi er veldig sikre på hverandre, og vi kunne ikke drømt om at situasjonen var annerledes.

Nå idag feirer vi 2 år sammen, hvor barn nr 2 er rett rundt hjørnet. Jeg har derfor gått gravid 1,5 år av vårt 2 år lange forhold. Stakkars mann, han vet ikke hvordan det er å ha en IKKE GRAVID kjæreste, hehe. Godt jeg snart er i mål, og vi nå kan være en familie uten noe mer. 

 


Endelig har vi noe å se fram til som en familie. Vi skal på vår første ferie bare oss, og jeg gleder meg helt sinnsykt. Det er ikke før i november, men månedene flyr.

Vi vil jo ha babyen med oss, og jeg er for nærme termin til å kunne reise avgårde nå. Vi setter oss derfor på flyet til Grand Canaria 25.november. Det blir en flytur på nesten 6 timer og en busstur på 2, det kan selvfølgelig bli en utfordring. Vi blir i 2 uker, så vi får heldigvis slappet skikkelig av i mellom flyturene. 

Det skal bli godt med sommer og sol på vinterhalvåret, og jeg syns virkelig vi fortjener dette nå. Hotellet vi skal være på heter SunConnect Servatur Puerto Azul. Det ligger i Puerto Rico, og skal være et av de varmeste stedene i Spania på den tiden. Vi har også bestilt hotellrom med havutsikt da vi blir sittende på rommet etter barnas leggetid.











 

 

 


Sponset innlegg

Etter gårsdagens innlegg er dere kanskje spent på resultatet av hvordan neglene mine ble (?) Dette er min nye samarbeidspartner, og jeg er veldig fornøyd med det etter besøket i går.

Jeg ble møtt hos Glossy Island av en vakker dame, Elise. Hun tok meg skikkelig godt i mot, på lik linje som resten av de som jobbet der. Jeg som neglebiter har seriøst ikke negler på hendene, så det var virkelig en syk forandring. Jeg ble så fornøyd, og gleder meg til neste gang jeg skal innom - som er om 3-4 uker. Jeg viste et bilde av det jeg hadde sett for meg, og personlig så syns jeg mitt resultat ble enda bedre. Jeg fikk de flotteste sommerneglene, med masse masse glitter. Hvem liker vel ikke litt glitter? 

Her kan dere se et bilde av hvordan neglene mine så ut, og hvordan de til slutt ble. Hva syns du? Ble det ikke flott?





Du kan følge Glossy Island på instagram HER, og facebook HER

 


Sponset innlegg

Jeg er nå utrolig klar for sommeren, og vi vil vel alle føle oss vel når den tid kommer. Det skal ikke så store forandringene til for at det skal være mulig. Jeg sitter nå på Amanda Storsenter, hvor jeg har inngått et samarbeid med Glossy Island Nailbar. 

Jeg skal nå få lagt nydelige negler til sommeren, noe jeg tror blir utrolig bra. Jeg skal få lagt ut bilde av resultatet når det er ferdig. Mine negler idag ser ikke ut, jeg biter som bare pokker - og den eneste måten jeg noen gang kan få fine lange negler på er å støpe nye utpå mine. 

Jeg har ikke time før kl 12, så jeg har slått i hjel en liten time med å finne meg kjole og drikke mocca, deilig. Etterpå skal jeg hjem å feire minsten, denne helgen sammen med min familie. Heldigvis har vi været med oss, slik at vi kan være ute å kose oss på terrassen. God helg alle sammen, dere er gode! 



 

Følg meg gjerne på Instagram for de første bildene, de blir ofte lagt ut der før på bloggen - Malin.vedaa


Jeg har den siste tiden hatt ekstreme plager med bekkenet mitt. Jeg har lenge nektet å gå til kiropraktor, da jeg har tenkt at det bare at noen få uker igjen. 

Martin tvang meg nesten til å bestille en time, noe jeg til slutt gjorde. Den kiropraktortimen skulle jeg hatt idag, og jeg kjente det skulle bli godt å få bort litt av smerten. Selvfølgelig - med min flaks...ringte de fra kiropraktorsenteret for å fortelle at hun jeg skulle til var syk. Veldig irriterende, men folk må da få lov til å være syke. Jeg må derfor vente helt til tirsdag, noe som passet meg dårlig. Jeg syter veldig med å be om hjelp når det gjelder kroppen, jeg skal hele veien klare meg selv. Uheldigvis kjenner jeg at kroppen min snart ikke orker mer. Den verker veldig, og det hemmer meg skikkelig. Jeg syns det er trist å ikke kunne løfte å bære på Liam slik som før, da han ikke skjønner hvorfor. Det er trist å måtte ta seg en pause når Martin kommer hjem, jeg får faktisk skikkelig dårlig samvittighet overfor Liam og han jeg bor sammen med. Det er heldigvis bare for en periode. Jeg håper energien og kroppen kommer kjapt tilbake etter fødsel!



 




hits