Jeg har alltid hatt store drømmer og ønsker. Jeg har oppfylt mange av de, men det er en god del igjen. Det som er kjekkest av alt er at jeg nå har en familie jeg kan ta med på disse tingene. Jeg har en familie jeg ønsker å oppleve de med. 

Besøke Disneyland - Dette er koselig for store og små. Men selvfølgelig ekstra stas for de små i familien. Jeg har selv alltid drømt om å reise der til, så da er det noe jeg kan gjøre sammen med min familie.

Safari i Zimbabwe - Dette er noe jeg alltid har hatt lyst til. Det virker så utrolig kult, og jeg er veldig facinert av dyr. Jeg tror dette kunne vært midt i blinken for en familie + det er en ting man gjerne bare gjør en gang i livet.

Nyttårs feiring i New York City - Tenk å oppleve nyttår i New York, hvor stort tror dere ikke det er? Jeg er ikke den personen som går ut på nyttår, jeg tilbringer den hjemme med familien. Det hadde derfor vært veldig stas å se et skikkelig fyrverkeri, hvor de flotte rakettene er lovlige på nært hold. Dette er uten tvil noe jeg skal ta barna mine med på når de blir litt eldre å forstår noe av det.


 

Flash Mob - Har du noen gang sett dette? Det er så sinnsykt kult. Det er hvor noen få plutselig begynner å danse ute på gata, inne på kjøpesenteret - eller hvor enn det måtte være. Hvor flere og flere henger seg på samme koreografi. Det er planlagt, men for folk som ikke vet det er det megatøft. Jeg har alltid ville være en del av noe slikt, da jeg selv danser. RÅTT!

Svømme med delfiner - Dette er vel en drøm alle har hatt en gang. Men dette er noe jeg kan fullføre om jeg ikke må under vann, må jeg det er det uaktuelt. 

Starte mitt eget fotostudio, som hobbyfotograf - Dette er noe jeg alltid har hatt lyst til å holde på med, men aldri tatt meg råd til. Det koster masse penger når man skal ha sitt eget lille studio + utstyr. Jeg tenker at jeg på sikt skal få det til, med fokus på baby og barn. Jeg syns nyfødte og barn er det fineste som finnes, og har veldig lyst til å fange magiske øyeblikk opp med kameraet. 






 


Tenk at det bare er 123 dager igjen til vi får møte Mileah. Dagene suser avgårde, og jeg har egentlig ikke fått tenkt så mye over dette svangerskapet. Jeg er travelt opptatt med Liam, så jeg har ikke tid til å tenke eller føle på det å være gravid. 

Ukene flyr, og jeg er over halvveis. Jeg føler meg i god form, og kan virkelig ikke sette fingeren på noe som er vondt eller ubehagelig til nå. Jeg har litt kynnere om kveldene, men ellers er det ganske greit. Lille i magen beveger seg støtt og stadig, og har dansetimer hver natt. Jeg har også et stort behov for å tisse, konstant. Det kan gå 5 minutter mellom, så her er det action. Det er svært ubehagelig å hele veien føle at noe trykker på blæra, da jeg rett og slett ikke har tid til å tisse hele dagen, hehe. 



Ukens cravings -  Jeg har tømt innpå med sjokomelk. Jeg kjøpte et brett på Coop Obs med 12 stk for 100 kr. Så stolt over det fantastiske kjøpet mitt. Fant ut at det egentlig var samme pris, sånn ca. 12 stk for 100kr så bare utrolig billig ut. Jeg har også trykket innpå med masse frukt, det er et must. 

Ukens innkjøp - Jeg har fått tak i Muuto Dots til rommet hennes, i rosa såklart. Disse skal bli fine å få opp på veggen når den tid kommer. Smokker er også kommer på plass!





Ukens humør : Humøret svinger veldig, men denne uka har det vært veldig ok. Jeg har en tendens til å glefse hodet av samboeren, uten å tenke meg om. Men utenom det så har det vært relativt bra syns jeg. 

Ukens feel good : Vi har klart å få til en fjelltur til helgen sammen med naboene. Det blir så kjekt for store og små. Vi håper på å få tak i en pulk, hvor vi kan dra på langrennstur. Vi skal spise god mat, leke i snøen å grille pølser. Dette er utrolig koselig, og uten tvil på tide. Vi har ikke sett så mye til snøen enda, så det passer midt i blinken. Ut i fra værmeldingen skal også været være veldig bra!


Etter mye usikkerhet, redsel og angst har jeg endelig klart å komme over gjerdet. Jeg har slitt mye og har måtte jobbe veldig med meg selv for å komme dit jeg er idag. Jeg har måtte gå langt inn i meg selv for å faktisk klare å innse at jeg også, som alle andre kan klare det å gjennomføre en vaginal fødsel.

Jeg har grått, kjeftet og ledd over hvor utrolig redd jeg egentlig har vært. Redd for noe jeg har forstått at kanskje ikke er så ille allikevel. Jeg går inn med godt mot, og kan for første gang si at jeg gleder meg. Jeg gleder meg masse til å møte datteren min, og kroppen er supermotivert til å gjennomføre dette. 

Det er deilig å slippe det å grue seg hver dag gjennom svangerskapet. Et svangerskap er noe man skal nyte å ha en glede ved - noe jeg endelig har fått. Vi kan nå som en familie se fram til sommeren og fødselen, og bare vente å se hvordan det går. Jeg er hvertfall veldig åpen for alt! 





 


GIVEAWAY - JOICO HÅRKUR FRA Z HÅRDESIGN

Da forrige vinner ikke tok kontakt, deler jeg nå hårkuren ut på nytt. Stikk innom instagrammen min : Malin.vedaa



Konkurransen går fram til 1.mars kl 20:00!!


Idag er det den berømte bollesøndagen. Vi har laget boller, muffins og kake. Vi slo skikkelig på stortromma når  vi først var i gang. Det ble derfor mer enn nok av det gode. Liam syns jo dette var midt i blinken og hiver innpå som bare det!

Jeg vil ønske alle sammen en god søndag, så håper jeg den blir like fin som vår!







 


Da var bildene fra 1 års fotograferingen klare på rekordtid. Jeg var sikker på at vi måtte vente til over vinterferien, men det slapp vi. Jeg er superfornøyd med bildene og kunne ikke vært mer fornøyd med fotografen. Bildene ble tatt av Liam, akkuratt slik som han er. Han ble ikke oppstilt på noen måte. Nå skal vi framkalle bildene å få et stort bilde av han på veggen, det trengs virkelig! 

Nå blir neste fotografering sammen med lillesøster, og jeg gleder meg til å få bilder av mine to søte små sammen. Jeg skal uten tvil bruke samme fotograf som nå, da jeg er superfornøyd!



 



Klærna i studio er kjøpt hos Torgunns.no, linkene finner du under. Den lyseblåe seleshortsen finner jeg ikke i nettbutikken deres, den er kjøpt i butikk. 

Skoene får du HER

Brun selebukse HER

Body HER




 


Tenk at jeg har kommet såpass langt i svangerskapet allerede. Jeg er 23 uker på vei, og 10 uker fram valgte de å sette fødselen på meg sist gang. Da var det på tide å møte sønnen sin for første gang. 

Denne gangen føler jeg at jeg har et helt annerledes svangerskap, uten noen plager. Jeg føler for en gangs skyld at dette kommer til å gå fint. Jeg har begynt å glede meg til en fødsel, men håper ikke at hun velger å komme like tidlig som Liam gjorde. Det var selvfølgelig ikke noe noen av oss hadde særlig lyst til sånn sett, men på grunn at mangel på næring hos fosteret så var det veldig nødvendig. 10 uker flyr fort som bare det, og da er jeg like langt som jeg kom med Liam. Så lenge jeg kommer meg til uke 37 så er jeg strålende fornøyd, alt før det kan helst holde seg unna. 

Det er ikke noe kult å få et prematurt barn, så jeg kjenner det er synd at jenter i dag har lyst på barn rundt 2 kg. De er søte og veldig små, men det er så absolutt ikke en drømmesituasjon. Man vet heller ikke om barnet vil overleve. Jeg vil heller ha en plugg på 4+ kg, enn en på 1800g - slik som Liam. Det er utrolig smått, og de er rett og slett ikke klare for det verden har å by på. De trenger ofte pustehjelp, og de må ligge overvåket 24/7.  

Liam var verdens søteste, og verdens sterkeste. Han klarte seg utrolig bra, men det er det ikke alle som gjør. Jeg håper derfor Mileah kan være inni magen litt lengre enn Liam, da hun har veldig godt av det. Vi får til slutt møte henne, og det er det viktigste. Barna må få tid til å gjøre seg klare, og de kommer ikke før det. Om du så går 2 uker på overtid, så er det en grunn for det. Det er verdt ventetiden, trust me!



 

 

 


Vi fikk tilsendt et bilde idag etter fotograferingen, og må si vi er kjempefornøyd med bildet. Nå kribler det i magen etter resten av bildene! Sett noe så nydelig?



 


Jeg har et drøss av ting i vesken min hver dag, ting jeg er avhengig av å ha med meg rundt om. Det er livsnødvendig for min del, og kommer alltid godt med. Noen syns kanskje deler av det er unødvendig, men det syns ikke jeg. Det varierer selvsagt en del hva jeg velger å hive opp i vesken min, men dette er de "faste" tingene.

- Mobil, lader og øreplugger - et must
 

- MacBook'en min er stort sett med

- Sminkepungen, hårbørsten og sminkefjerner

- Lommeboken min, jeg kommer stort sett aldri hjem uten å ha kjøpt noe den dagen. Om det er mat, pynt eller klær til småen. 

- Noe å drikke, det er alltid et must.

- Bleier, haha. Jeg har alltid bleier og våtservietter med meg - selv om jeg ikke har Liam med meg. Det sier litt om hvor ofte han er med meg på tur.

- Parfyme, veldig ok da jeg føler parfymelukten forsvinner på null komma null

- Gjerne et skifte med klær, da Liam har en tendens til å spytte ut maten igjen - utover meg såklart.

(ikke bilde)

- Lipsyl, et must på denne årstiden. Jeg må virkelig bli flinkere å bruke dette.



 


Idag har Liam vært så flink, og mammahjertet mitt sprekker av stolthet! Vi startet dagen med å gå på helsestasjonen idag, hvor han skulle få vaksinen sin - 2 sprøyter. Han gråt ikke en tåre, og smilte til helsesøsteren etter stikket var satt. Han veide nå i en alder av snart 14 måneder 9800 gram og var 75 centimeter. 

Klokken tolv idag hadde vi time hos fotografen, hvor vi først var i studio. Vi skiftet på klær å fant fram utstyr vi kunne bruke, men Liam syns det var kjekkere å henge i klærna mine. Vi fikk uansett noen fine bilder, så jeg tror resultatet blir kjempebra. Vi kjørte deretter til Vangen ved Laksefossen, for å ta noen bilder ute i norsk natur. Liam var superopptatt av alle kvistene og bladene på bakken, så han brydde seg fint lite om kameraet. 

Nå skal vi ut å trille tur før Martin kommer hjem til oss, Liam trenger virkelig å sove litt!





 


Vi gikk til innkjøp av en bukett med fastelavensris i går. Og tenk at de endelig selger en litt mer nøytral farge. Jeg er personlig ikke så fan av den sprudlete buketten, så for meg va denne midt i blinken.

Den passet godt inn i huset vårt, og er nydelig i vinduskarmen. 

Liam og jeg har vært på shopping og oldebesøk idag. Nå er vi klare for vår-shooten i morgen. Vi får forhåpentligvis like fint vær i morgen, det trenger vi for å kunne være ute. Bildene i studio blir nok uansett veldig bra, så noe skal vi alltid få til. Vi gleder oss hvertfall masse til å få 1 års bildene på plass, det er virkelig på tide!









 


God torsdag. Det er så utrolig herlig å kunne lukke opp terrassedøren, hvor sola skinner utforbi. Det gir meg skikkelig vårfølelse, selv om det fremdeles er ganske kaldt ute.

Jeg gleder meg veldig til vi kan gå ut å trille turer, gjerne ta med niste opp i skogen å bare kose oss sammen med barna våre. Det er så deilig. Våren er så utrolig vakker, og uten tvil den flotteste årstiden. Det er nydelig vær, grei temperatur og masse ting å finne på. Nå når det er veldig turbolent vær, så er det vanskelig å planlegge. Man må nesten ta dag for dag. Det skimter flott vær i ny og ne, men det er dessverre alt for sjeldent. Det er trist, da jeg lever i en liten by hvor det er begrenset med aktiviteter for oss med små barn. Vårfølelsen traff meg skikkelig i går, og det føltes heller ikke så kaldt tidlig på dagen. Jeg var ute å trillet med Liam, og jeg elsket det. Det er så godt å være ute i frisk luft når det først er så fint. Andre som gleder seg til våren?








 


Jeg tenkte å ta opp noe jeg har sykt respekt for. Og jeg må virkelig klappe hver og en av dere på skulderen!

Jeg er sammen med sønnen min hver dag, helt alene. Samboeren min er på jobb, som de fleste andre også er. Han kommer hjem til normal tid, rundt 16:00 ish - hvor vi så er sammen resten av dagen. Tiden fra 07:00-16:00, fy den er travel. Det å løpe rundt etter en så aktiv krabat som Liam er ikke bare bare. Jeg er dønn sliten når Martin kommer hjem, og jeg forstår ikke hvordan alenemødre eller alenepappaer klarer det HELE døgnet - ALENE. Jeg har stor respekt for de som gjør dette hver dag, og jeg bøyer meg virkelig i støvet. 

Den energien dere må ha, og det pågangsmotet, wow. Jeg skulle klart et døgn jeg også, men priser meg lykkelig over at jeg har noen å dele alt ansvaret med. Det er nemlig ikke bare bare å ha barn i hus. Det krever så utrolig mye, og man blir sliten. Det dere gjør hver dag 24 timer i døgnet, gjør jeg 9 timer i døgnet. 

Dere er virkelig noen flinke foreldre, og man trenger ikke være 2 stykker for at barnet skal ha en fin oppvekst. Man kan gjøre en minst like bra jobb alene, som to. Jeg ønsker bare å fortelle dere at dere er gode, dere er utrolig flinke - og jeg bøyer meg nok en gang i støvet for nettopp deg.









 


Jeg syns det er utrolig stas å kunne handle rosa. Tenk at vi venter en jente. Det er så mye fint som kommer inn nå til våren/sommeren, så det er en helt perfekt tid å få baby på.

Jeg fikk en nydelig sparkebukse i posten idag, til Mileah. Og den var bare supersøt. For en fantastisk flott farge. Liam fikk også noen nye sko + vårjakke (som vist på bloggen i går). Litt stort, men det passer når han trenger det. Det er så kjekt å kunne handle til andre enn seg selv, og stor stas å kle de små opp i fine nye klær. 









 


Jeg selger garderoben min, hvertfall deler av den. Klærna er str xs,s og m - lite eller aldri brukt. Jeg går nå gravid, og får alltid for meg at jeg ikke passer noe av det uansett. Derfor kvitter jeg meg med det :-) 
Jeg legger ut bildene her, så kan dere eventuelt by i kommentarfeltet, eller på mail : malinvedaa94@gmail.com
Jeg sender mot at kjøper betaler frakt.

FØLG : @malinogliam.selger på Instagram



 

 


Liam ble 1 år 08.januar. Da hadde det seg slik at han lå i strekk på sykehuset med et brekt lårbein. 1 års fotograferingen ble dessverre ikke så lett å få til da, men nå er snart dagen her. 

Han har måtte lære seg å sitte på nytt, krabbe å stå. Vi har derfor ventet helt til nå. Han har heller ikke forandret seg noe særlig, så sånn sett er det helt greit at fotograferingen kommer 2 måneder etter tiden.

Han skal fotograferes på fredag, og nye klær er bestilt inn til da. Han skal også på helsestasjonen den dagen, for å få 1 års vaksinen han aldri fikk. Jeg håper selvfølgelig ikke at han blir syk, slik at vi må kansellere resten av dagen. Han har aldri reagert på sprøytene tidligere, så vi krysser fingrene for at det går bra! Jeg gleder meg hvertfall veldig til å få bildene av han, og jeg håper været tillater oss å få noen bilder ute i norsk natur. 





 


Denne kjøpte Martin og jeg til babyen i magen i desember. Vi visste ikke hvilket kjønn vi ventet, så vi endte derfor opp med gul. Jeg elsker babygul, og må si jeg er superfornøyd med denne heldressen. Så søt og så nydelig!







 


Da har det seg slik at FEM søker kvinner som skal føde til fødeavdelingen. Kult ikke sant? Jeg elsker det programmet, og ser på det hver uke om jeg har anledning. 

Jeg syns det er utrolig tøft av de kvinnene å stille opp på et slikt program, og nå er det på tide med en ny sesong. De søker derfor kvinner, som ønsker å dele verdens fineste øyeblikk med resten av Norge. Jeg personlig hadde aldri stilt opp på noe slikt, men syns det er veldig bra at det faktisk er noen som har guts til å gjøre det. Slike programmer er for min del gull verdt, og man får liksom se litt av virkeligheten. Jeg elsker dette programmet, men hadde aldri villet vært en av de som lå der selv. Man blottlegger seg til hele Norge, og noen sperrer har jeg faktisk. Der går min grense for å si det slik, hehe. 

Så nei, jeg ville IKKE deltatt i et slikt program. Selv om det kanskje hadde vært kult å hatt alt på film, så står jeg over denne. 


God morgen folkens. Jeg tenkte jeg skulle svare på et spørsmål som kommer igjen over alt. Folk spør meg på jobb, på facebook og her på blogge. Det er da om hvordan vi kom fram til det navnet vi har valgt til lillesøster i magen. 



Det er egentlig ingen god forklaring på hvorfor vi valgte "Mileah". Vi hadde kanskje litt lyst på et litt uvanlig navn, og gjerne et som ikke føltes "oppbrukt". Jeg dumpet over navnet "Mileah" for en stund tilbake, men jeg hadde ikke i tankene at min datter skulle få det navnet. Jeg foreslo det hvertfall for Martin, og han ville ha det navnet. Han har ikke vært innom tanken på andre navn etter vi begynte å snakke om det. Vi er veldig fornøyd med navnet, og få jenter heter det i Norge. 

Vi bruker navnet hennes daglig, og det begynner virkelig å falle på plass. I starten var det skikkelig uvant og tungt, om jeg kan si det slik. Men nå er det blitt skikkelig naturlig for oss alle. Vi bruker det her hjemme, besteforeldre bruker det - og det er virkelig et navn vi har lyst til å ha.

Samboeren min er ikke en av de mest kreative her i verden, hvertfall ikke når det gjelder navn og slikt. Han lot meg derfor ta meg av navnene, så kunne han si om han var enig eller ei. Vi klarte til slutt å finne ut av det, hehe. Veldig godt å ha et navn til fødsel, det må være kjedelig å ha en navneløs baby over lengre tid. Jeg forstår ikke at folk klarer det. De har trossalt 9 hele måneder på å finne et.. det bør vel alle klare?


Da er klokken bikket 20:00, og vinneren er trukket. Premien er en hårkur fra Joico (Z Hårdesign). Den vil bli sendt til vinner i løpet av uka!



Den heldige vinneren er : Henriette - Fruhatloy (instagram). Gratulerer så mye! Ta kontakt på mail : malinvedaa94@gmail.com. Vinneren har 1 døgn på seg å kontakte meg, hvis ikke går premien videre til neste person.




Det er mye man kan lære av å blogge, og jeg har lært en hel del på ganske kort tid. Det er sikkert punkter folk kjenner seg igjen i, men også ikke. Jeg tenkte uansett jeg skulle skrive ned noen. 

1. Uansett hvem man er eller hva man står for, så vil man få hat. Det er utrolig synd at det er slik, men jeg tror ikke en eneste blogger kan si at alt som kommer inn er rosenrødt. Trist, da jeg syns folk kan holde kjeft om de ikke har noe fint å si. Det er selvfølgelig lov å si sin mening, men ikke forvent at alle kommentarene skal bli godkjent.

2. Blogging er utrolig krevende. Det tar masse tid, og så mye tid har faktisk ikke alle. 

3. Jeg går fort tom for ideer. Skikkelig tom.. og det er ikke like kult å bare skrive om hverdagen.

4. Man blir fort snakket om, og folk kommer tilfeldigvis bort på gata for å fortelle at de leser bloggen din. Uvant, men veldig koselig. 

5. Jeg føler jeg har lært å kjenne meg selv bedre. Da jeg for første gang i mitt liv har lært meg å sette ord på ting. Det er derfor veldig godt å kunne blogge.

 


hits