God kveld! Da er vi på utkikk etter en tomt hvor vi kan bygge vårt eget drømmehus fra bunn til topp. Vi har veldig lyst til å arkitekttegne det, slik at vi får det akkuratt slik som vi tenker. Vi har allerede funnet noen tomter som vi skal gå å sjekke ut nå i helgen, og jeg må si jeg gleder meg stort. 

Jeg stortrives her jeg er, men det har hele veien vært planen å bygge selv. Det må skje i løpet av de 3 neste årene da vi ikke vil ødelegge noe for Liam sin del når det gjelder barnehage og skole. Det blir selvfølgelig trist å forlate de kjekke naboene vi har her, men dette er ikke det vi ser for oss for framtiden. Jeg gleder meg til å sjekke det mer ut, og jeg skal holde dere oppdatert på hvordan det går. 





 



 


Da har jeg endelig klart å fått nytt design på plass + de knappene som ikke fungerte før. Jeg er veldig fornøyd med resultatet, da det passer meg som person veldig godt. Jeg liker det enkelt, men samtidig ryddig. Det er veldig viktig for min del at det skal være lett å finne fram til det forskjellige som er, noe det nå er. 

Det har vært litt problemer med å kunne lese hele teksten via telefon, jeg er på saken - og dette skal snart bli fikset. Håper dere liker det nye designet mitt. 



 


Har du noen gang vært så trøtt at du våkner etter 1 times søvn med skallebank x 10? Jeg kjenner hvor utrolig sliten jeg er for tiden, og det dummeste jeg gjør er å legge med nedpå. Jeg våkner opp og føler meg tusen ganger verre enn før jeg la meg. Jeg tror jeg kunne sovet i all evighet nå når jeg er gravid. Kroppen suger all energi ut av meg, og det er så slitsomt. 

Jeg har bevist idag prøvd å være så mye ute som mulig. Liam og jeg har trillet oss blå. Men han er syk, og skal bare sitte på armen når vi er inne. Vi gikk derfor inn i sengen for å få lagt HAN, men kroppen min fulgte med. Jeg klarer ikke å forstå på hvilket tidspunk jeg sovnet, men det skjedde hvertfall. Jeg burde ha ryddet huset som ser ut som om noen har skutt rundt seg her inne, men med han på armen er ikke det så lett. Han sov godt med meg vedsiden av seg, og det er det viktigste. Vi er alle i manko på søvn for tiden, og slik er det bare. Vi trenger tid til å hente oss inn, og ved sykdom tar det lengre tid da man kanskje må være våken når klokken egentlig viser svart og god natt. Jeg skulle gjerne sove i det uendlige for tiden, men det er ikke mulig.

 





 


Jeg har grublet mye frem og tilbake om hva og hvordan jeg skal utføre barnerommet denne gangen. Jeg elsker fargen babygul, og lurer veldig på å ha denne fargen på en vegg bak den hvite kommoden til den kommende babyen. Det er jo så utrolig lett å bare male over igjen om man blir lei/ikke fornøyd, så det er jo verdt forsøket. Jeg syns gul er en superfrisk og fin farge, og den passer jo godt til begge kjønn. Det er en energifarge, og jeg tror det kan bli ganske bra. Samboeren min er skeptisk til fargen, men han skal få se at det kan bli veldig bra. 



 



 



 

 








 

 


I går fikk jeg for meg at jeg skulle prøve meg på bleiekaker. Jeg endte derfor opp med å lage en "vanlig" kake og en bleieugle. Jeg var å kjøpte silkebånd og diverse til disse kakene mine, og må si at førstegangsresultatet ble ganske ok. Jeg mangler selvfølgelig tutter, kremer og slikt på kakene, men det festes på etterhvert. 











 


I går kveld bakte jeg nydelige amerikanske cookies. De smakte veldig godt, og havsaltet på toppen var gull. Søtt og salt sammen er bare helt nydelig. Jeg har allerede idag spist ganske mange. Hele familien likte de, så det var jo et godt tegn. Her er oppskriften: 

225 g (1cup) smør, mykt

200 g (1cup) hvitt sukker

220 g  (1 cup)brunt sukker

2 egg

2 ts vanilla extract

375 g (3cups) mel

1 ts bakepulver

2 ts  vann

1/2 ts salt

335 g (2cups) halvsøt sjokolade, i småbiter

Strø havsalt på toppen når de kommer ut av ovnen

 

Steketid 12 minutt, 175 grader

 


Har du noen gang klikket deg inn på en blogg hvor overskriften kanskje ikke stemmer overens med teksten? Dette gjør jeg daglig. Men allikevel syns jeg det er superkult. Folk trekker til seg oppmerksomhet, og det trenger nødvendigvis ikke å gjelde bloggere. Media generelt bruker overskrifter som selger, nettopp for at du skal trykke innpå av nysgjerrighet. Dette er noe de forskjellige tjener penger og klikk på, genialt ikke sant?

Det kan selvfølgelig være sykt frustrerende når teksten er helt bak mål i forhold til overskriften, og det er kanskje en smule irriterende. Man klikker seg jo inn for at man forventer at det skal ha noe med overskriften å gjøre. Jeg selv prøver å bruke overskrifter som gjør at folk vil klikke seg inn, men teksten er fremdeles ikke helt i utakt med overskriften. Jeg syns det er viktig at det har en liten sammenheng, uansett hvordan man ender å vrir på det. Leserene kan bli irritert av å lese en overskrift for så å komme inn til et innlegg som ikke har noen ting med saken å gjøre. 



 


Det er på denne tiden av året jeg virkelig savner sommeren og varmen. Det er så ofte kaldt og surt her på vestlandet, så det skal virkelig bli godt. Vi venter jo også en sommerbaby, så denne sommeren kommer til å bli superfin. 


























 


Da jeg ble gravid første gang kjente jeg lite til de typiske symptomene, men jeg visste noe var annerledes. Jeg tok utallige tester, hele 5 stykker i forveien som alle viste negativt før jeg tok nr 6 - den var svak positiv. Jeg var ikke langt på vei da, men følelsen jeg kjente på stemte altså. Symptomene dukket opp etter noen uker, og de jeg hadde var:

1. Ømme pupper - Dette ble med tiden utrolig vondt, og de 3 doblet seg på null komma null. Det er ubehagelig, ingen bher passer lengre og de er generelt i veien. 

2. Uteblitt mens - Dette skal jo skje når man er gravid. Veldig ok egentlig, så slipper man å tenke mer på det.

3. Litt kvalme - Det var ikke et så stort problem i forige graviditet, men denne har vært forferdelig nå med svangerskap nr 2. 

4. En overfølsom luktesans - Zalo måtte jeg holde meg langt vekke fra. Kjøleskapet er ikke aktuelt å lukke opp alltid. 

5. Blodtrykksfall - Dette var ikke noe problem i første svangerskap, men jeg sliter veldig med det denne gang. 

Det er veldig mange symptomer man kjenner på, og hvis man ønsker å bli gravid så føler man kanskje på symptomer som ikke er der. Hvilke symptomer hadde du?


God morgen alle sammen! Nå har Liam og jeg akkuratt stått opp, tenk at han sov helt til kl 09:00 idag! Han er nå helt oppslukt i NRK Super, det er en så fin kanal for de små, og veldig kjekt å se en 20 minutters tid på morgenen. Idag skal vi bare nyte dagen frem til Martin kommer hjem fra jobb. Vi har egentlig ikke store greiene utenom at vi skal en tur til foreldrene mine å spise litt, før han kommer hjem. 

Nå nærmer ultralyddatoen seg med stormskritt, vi har fått ny time som er 1 dag i forkant av den andre vi fikk. Jeg er så spent på om det er en liten gutt eller jente. Tenk at vi skal fylle denne familien med 1 nytt familiemedlem innen noen få måneder. Det er helt uvirkelig. Jeg skal hvertfall holde dere oppdatert, og jeg håper dere gleder dere like mye som jeg gjør.





 


Jeg har lenge hatt interessen for å lage ting, og gjerne ting jeg selv kan få bruk for i huset mitt, til Liam og ellers. Jeg syns hjemmelagde ting er så fint og personlig. Da jeg fikk Liam fikk jeg en interesse for perler og diverse. Jeg lagde minnerammen hans (Innlegget finner du HER), og så ballet det bare på seg. Jeg har lagd litt forskjellig til nå, og tenkte å vise dere noe av det. 










Det er også utrolig fine gaver å gi fra seg til nybakte mødre. Det er noe de aller fleste får bruk for og ingenting er kjekkere enn å få noe som noen har laget selv - Det syns hvertfall jeg! Hva syns du?

 

 


Jeg kom over et supert tips på bloggen til Hege Kristin. Det var å ha ukens blogg. Hvis du ønsker å få et eget blogginnlegg på siden min så må du følge 2 enkle steg : 

1. Følge meg på Facebook HER.

2. Skriv i kommentarfeltet at du er med.

Innlegget blir laget i slutten av neste uke. Håper mange deltar <3



 

 


Nå er vi akkuratt kommet til foreldrene mine hvor vi blir servert ribbe. Liam er litt lettere nå på dagtid, håper virkelig ikke det bygger på mot kvelden. Vi trenger alle en god natt med søvn! Nå skal vi hvertfall nyte god mat og godt selskap. Liam har fått nye klær fra oldemoren og oldefaren sin, så han har pyntet seg skikkelig idag. 


Disse nydelige klærna er kjøpt på Torgunns.no eller Torgunns på Åkra.


Jeg visste lite om hvor mye tid en blogg egentlig tar for å komme seg opp og frem. Jeg visste heller ikke at jeg skulle være så heldig å få så stor respons på så kort tid og så flotte kommentarer fra dere. Jeg har vært utrolig heldig med de som følger meg, og kommentarene som kommer inn hver dag er kjempefine. 

Jeg som mamma har ikke tid til å sitte her forran pc skjermen hele dagene. Jeg har derfor begynt å lage innlegg "klare" kvelden før jeg legger med med tid når de skal publiseres. Dette er veldig greit, da det ikke tar fra meg tiden med sønnen min. Litt er jeg jo selvfølgelig innom i løpet av dagen. Det tar fremdeles utrolig mye tid, og det er ikke like lett å hele tiden komme på ting å skrive. Man må være kreativ, og det nytter ikke å sjekke hva de andre bloggerene skriver om å skrive om det samme. Man vil jo være sin egen person, og blogge om sitt eget liv. Noe kopiering går ikke når man er blogger. Selvfølgelig skriver vi ofte om det samme, outfits, hverdagen, middagen og andre ting. Men det er også viktig å få sitt eget "preg" på innlegget. Jeg tror kanskje ikke alle er klar over hvor mye tid det egentlig tar, og det føles kanskje ekstra mye om man har små barn i hus. Det er også viktig å blogge for sin egen del, og ikke alle andre sin. Så lenge man ikke lar det gå over styr så er det helt greit, og jeg komme aldri til å sette bloggen forran familien min.

Nå har Liam og jeg badet, det er noe av det kjekkeste han vet. Heldigvis kan han nå sitte igjen, så badekaret har blitt en stor hit igjen. Nå skal vi på søndagsmiddag til familien og hente en ny duppeditt til dusjen (tror den blir superfin når vi får montert det). God søndag alle!







 


Vi er så uheldige å ha en liten som sliter med falsk krupp. Vi var ute å gikk tur med han i natt, hadde han i døråpningen med tven på - men vi kunne ikke sitte sånn hele natten. Vi tok oss derfor en tur til legevakten kl 04:00, vi var ikke hjemme igjen før rundt halv 8 (?). Vi har derfor vært oppe et helt døgn begge to, og er ganske utslitt. Han hoster så utrolig stygt, og det tetter seg veldig til ned gjennom halsen hans, han pustet såvidt. Alle prøvene hans var fine, så han har ingen form for infeksjon i kroppen - så det var jo bra. Han fikk med seg litt kortison hjem, men dette er 2 anfallet på 1 mnd - Så vi må til fastlegen på mandag for å spørre han hva vi kan gi da kortison helst ikke skal brukes. 



 


Martin og jeg har et relativt godt forhold. Han er min bestevenn, og vi storkoser oss i hverandres selskap. Vi har som alle andre våre krangler, og vi krangler om de teiteste ting, som for eksempel en brødrister - hørt noe så teit? Vi er stort sett venner, heldigvis - så krangling er ikke et stort problem. Vi kan være uenige i ting, men det tror jeg er sunt i et forhold. Man skal ikke alltid være enig med partneren, da vil man fort komme inn i en ond sirkel hvor man selv ikke har det noe godt.

Martin og jeg tilbringer nesten hele dagen sammen, hver dag - og vi elsker det. Vi trivest best i hverandres selskap, og går ikke så langt uten den andre. Vi kommer stort sett som et par, og syns det er veldig greit. Vi ser serier sammen, går turer sammen, handler sammen og trener sammen. Vi er med Liam hele dagen, og det er vår største glede i livet. Vi elsker å være rundt han, og han er heldig som har foreldre som holder sammen. 

Martin og jeg ble sammen veldig tidlig med tanke på at jeg ble gravid rett etterpå, så vi har ikke fått så mye "kjærestetid". Dette er heller ikke noe som er savnet, da tiden med Liam er det vi setter høyest og verdsetter mest. Tiden vår kommer når barna våre blir store, ellers får vi ta oss tid til oss selv inni mellom. Vi var forresten i Berlin i desember, så vi klarer alltid å få til noe. 

Jeg kan trygt si at vi har et godt forhold, hvor vi er veldig avhengige av hverandre. Jeg tviler ikke et sekund på hans følelser for meg, det gjør heller ikke han med mine følelser for han. Det er den første personen jeg er sammen med hvor jeg kan si noe slikt. Jeg kunne ikke tenkt meg et liv uten han! 



 


I kveld skal jeg ut å spise på Brakstad brasseri sammen med kollegaene mine. Det skal bli utrolig koselig, og tapas står på menyen. Jeg gleder meg veldig til å få en kveld fri, det skal bli godt å møte alle de kjekke jeg jobber med igjen. Jeg har en fantastisk arbeidsplass, og jeg stortrives sammen med de alle. Maten skal bli ekstra god, og jeg er superfan av tapas. 









Ønsker alle en fin lørdagskveld!


Her er første del av spørsmålsrunden, PART 1
 


 


Det å være en mamma byr på en rekke utfordringer. Det er ikke alltid en dans på roser, men det er ikke langt i fra. Det har perfekte stunder, slitsomme stunder, sårbare stunder og de urolige stundene. Man må gjerne ofre seg selv litt, man kan ikke lengre gå ut på det man vil, dusje når man vil eller spise mat når man vil. Barnet kommer alltid først, og det har en del behov som man er nødt for å sette forran oss selv. 

Man har gjerne måtte gå fra å kunne gå rett ut døren til å måtte planlegge alle timene i døgnet ned til den minste detalj. Jeg kan ikke gå ut av huset uten å ha planlagt godt, da blir det bare rot - og småen i hus merker det på en mils avstand. Jeg er kanskje skrubbsulten når jeg står opp, men hans måltid, bleieskift og stell kommer alltid først. Han blir høyt prioritert, og det er utrolig viktig for min del. Jeg har øyeblikk der jeg gråter meg i søvn, gjerne for at sønnen min er syk og jeg ikke kan gjør noe annet enn å være der med han å kose med han. Jeg får han ikke frisk fort nok, og det er utrolig sårt å se på han være slakk eller ha det vondt. Jeg føler meg gjerne som en elendig mamma, nettopp på grunn av dette - som jeg ikke kan gjøre en damn shit med. Jeg er også borti dager der jeg bare vil sove, spesielt nå når jeg går gravid igjen. Jeg er sliten, trøtt og en smule hormonell, alt blir galt - full kræsj rett og slett. Jeg orker ikke å være så på med han som jeg er hver dag, og jeg ender opp med dårlig samvittighet for at jeg ikke klarer. 

Det er ingen fasit på hvordan en mamma skal være, men vi har alle øyeblikk der vi ikke føler oss gode nok - men det er vi - hver og en. Vi gjør så godt vi kan, men kroppene våre strekker ikke alltid til. Vi må også huske å ta vare på oss selv. Et lite barn vil forstå at mamma er sliten, mamma er lei seg, mamma er glad og mamma vil leke. De er mennesker de også, og de går gjennom de samme tingene hver dag de også. 

Det å være mamma er ikke alltid lett, det er det ingen som kan komme å si. Det er trist at verden bare publiserer det "perfekte" liv, for det er ren bullshit. Vi har alle dager som ikke er fullt så godt som de andre, men det gjelder for alle. Og det er like normalt som å spise middag. Vi blir ikke dårligere mødre om man står frem med det, man viser bare andre mammaer at det er greit. Det er helt greit!



 


Hei! Det er flere som har lurt på om jeg kan lage et eget innlegg om keisersnittet jeg tok 08.01.2016. Jeg har som dere vet fortalt dere at det var en utrolig god opplevelse, og mange sliter med å forstå det. Jeg var utrolig sliten og lei og kjempeklar for å få møte gutten min, jeg hadde tross alt vært på sykehuset i hele 4 uker å ventet dag for dag. Dagen før keisersnittet fikk jeg beskjed om at det skulle skje dagen etter. Jeg syns det var helt fantastisk at det endelig skulle skje, etter så lang tid. Jeg var ikke lengre nervøs for inngrepet.

Kvelden før fikk jeg satt inn 1 av 2 venefloner i hånden, dette var noe jeg selv ba om da jeg blir ekstremt dårlig av slike ting. Jeg ville fordele det som var ut på så mange dager som mulig, og det fikk jeg. Jeg la meg rett etterpå å våknet opp dagen etter av at de kom å hentet meg. Martin var da kommet til sykehuset, og han var med Liam opp på barneavdelingen da han ble født.

Jeg ble trillet inn i "salen" hvor de skulle gjøre snittet, og jeg var ikke urolig på noen måte. De satte veneflon nummer 2, og jeg ble sinnsyk kvalm, og var på nippet til å besvime. Jeg fikk da sprøytet inn noe som gjorde at jeg gav blaffen i hele settingen, babyen og meg selv - jeg koblet rett og slett ut hele verden. Jeg måtte sette meg opp da de skulle gi meg lokalbedøvelse + epidural. Epiduralen gjorde ikke noe vondt i det hele tatt, jeg kjente det selvfølgelig - men jeg hadde hørt at det var så forbanna vondt at jeg forventet det værste - det ble da en veldig positiv opplevelse. 

Det tok ikke mer enn 10 min, da var alt satt på plass. Da spurte han som skulle utføre snittet om jeg kjente det han gjorde, og jeg sa nei ca 10 ganger. Dette var bare for å sjekke om jeg hadde noen følelse. Når jeg hørte barnegråt forstod jeg ingenting, var jeg åpen? Allerede?!. Det tok max 1 min fra de startet til Liam var ute, er ikke det sykt? De tok Liam med rett ut da de ikke trodde han var noe frisk, jeg fikk derfor såvidt se han - men jeg hadde fremdeles vidunderkuren i meg - så jeg brydde meg ikke om det heller. Jeg ble sydd igjen, og det var det som tok tid. 5 minutt kanskje? Etter det ble jeg lagt over på en ny seng og fraktet opp på oppvåkningen. Her måtte jeg ligge i 1,5 døgt uten mat og uten Liam og Martin. Jeg var sååå sjalu på Martin som fikk være der med han, og stygg som han er sendte han meg 1000 snaps med bilder av gutten vår. Da syns jeg synd på meg selv altså! 

Dagen etter reiste jeg meg opp fra sengen, da var bedøvelsen akkuratt gått ut etter å ha hunget igjen i den ene foten. Jeg ble litt svimmel i det jeg reiste meg - men hadde minimalt med vondt. Jeg kjente det hadde skjedd noe der, men det var ikke noe problem. Jeg trengte ikke særlig smertestillende etter 1,5 døgn. Da var det kun 1 paracet, og det var det. Jeg hadde ikke vondt lengre, og jeg gikk frem og tilbake fra barsel til barneavdelingen for å være med familien min. Legene forstod ikke at jeg var så kjapt oppe som jeg var, men jeg liker å tro at jeg har en veldig stor smerteterskel - det har jeg nå bevist x antall ganger. Jeg tåler en del, og har en viljestyrke av gull, jeg hadde ingen planer om å bli liggende i den vonde sengen noe lengre! 

Dette er min historie, din er kanskje ikke lik. Men det er mange som er heldige og veldig uheldige med slike inngrep. Jeg var en av de heldige, og det er ikke bare fæle historier der ute :-)





 









 




hits