Jeg har den siste tiden tenkt veldig mye på hvilken måte jeg ønsker å forløse lillesøster med. Jeg har hatt en syk angst over lengre tid, og jeg kjenner at den ikke slipper helt taket på meg. Jeg har allikevel dumpet innom tanken på å gjøre alt så naturlig som mulig. 

Det er såklart det beste å unngå et inngrep. Jeg kommer meg kjappere, og jeg trenger ikke å flyttes over til Bergen og bort fra familien min. Det er fordeler og ulemper med alt, men jeg er enda veldig usikker på hva jeg ønsker. Det beste hadde uten tvil vært å kommet over angsten, og klart å gjennomføre noe alle andre også klarer. Det er trist å være en av de med fødselangst, da jeg gjerne skulle vært en av de uten.

Jeg vet egentlig ikke hvordan jeg fikk det, eller hva som fikk meg til å tenke slik som jeg gjør. Jeg sitter ikke å tenker på at det kommer til å være spesielt vondt, det er overhode ikke det jeg er redd for. Jeg tror kanskje det er det å miste kontrollen over seg selv som skremmer meg mest. Det er utrolig viktig for meg å ha kontroll over min egen kropp, og jeg er veldig avhengig av at det er slik til en hver tid. Det hadde jeg også under keisersnittet med Liam. Jeg har aldri følt meg mer trygg og ivaretatt enn da. Jeg prøver allikevel å jobbe med meg selv, for å faktisk kunne fulføre en vaginal fødsel. Dette må man selvfølgelig se litt an, da man ikke vet hvordan ting blir denne gangen. Liam var jo ikke i stand til å bli født vaginalt, da riene ville blitt for heftig for en så liten gutt. 

Jeg har lest mange artikler og innlegg på internett om fødselangst, og om personer som har klart å gjennomføre. Hvorfor skal da ikke jeg klare det? Jeg er en kvinne, og vi er laget for å kunne føde. Jeg er ung, jeg har høy smerteterskel, og jeg har plenty av energi til å kunne klare det. Jeg sier ikke at det blir smertefritt, men jeg tror så absolutt det er overkommelig. Jeg krysser fingrene for at jeg vinner over angsten, og at kroppen min vil samarbeide. For mitt største ønske er at ting går så normalt som mulig!

Det er trist å ikke kunne ha glede av svangerskapet på grunn av en så idiotisk ting. 

Følg meg på Instagram : HER

 

Postet av: Victoria
Kjempe flott av deg å dele!! <3 klem!
13.02.2017, 16:06
URL: http://viccctoria.blogg.no/
Postet av: Marie
fine du! For et fint og ærlig innlegg<3 Skjønner veldig godt at tanken på vaginal fødsel kan være skremmende, men jeg lover deg at dersom du velger å gjøre det på den naturlige måten kommer du aldri til å angre! Du kommer til å kjenne på en så stor stolthetsfølelse etterpå! Kroppen klarer utrolig mye, og selv om det kan virke som man mister totalt kontroll under en fødsel så er sannheten den at kroppen vet hva den driver med selv om ikke du gjør det! Følelsen av å bare hengi seg helt og stole på at kroppen klarer det er helt amazing, og som sagt kommer du til å sitte igjen med verdens beste stolthetsfølelse, for ikke å snakke om hvor sunt en vaginal fødsel er for både mor og barn i forhold til keisersnitt (dersom det er fysisk mulig såklarr, noe det ikke var for deg første gang). Så mitt råd er å stole på kroppen din og stole på deg selv, snakk med folk, spør jordmor, gå på fødselsforberedende kurs og øv på fødestillinger. Jeg heier på deg!!
13.02.2017, 21:02
Postet av: Jofrid
Har fødselsangst sjøl. Forrige fødsel gjekk kjempefort og uten smertelindring, men var nok mye av det som skjedde som gjør at eg muligens velge ks denna gongen. Eg har tru på at eg komme meg fortare fra det enn fra vaginal fødsel. Grue meg uansett koss fødsel eg velge :/
14.02.2017, 18:42
Postet av:
Jeg hadde fødselsangst selv men føda vanligt, utrolig glad for det etterpå! Jeg snakket mye med lege, sporte om alt jeg lurte på og slikt. Følte på en måte jeg mistet kontrollen, men så lenge jeg pustet så jobbet kroppen slik den skulle automatisk selv. Helt fantastisk mestringsfølelse og det sitter enda i, TENK at jeg har klart å føde det vakre barnet mitt liksom:)
14.02.2017, 22:16

Skriv en kommentar


NAVN:


DIN MAIL:


WEBSITE:


KOMMENTER:


DESIGN AV WWW.BARELOTTE.BLOGG.NO



hits