Hei dere. Som dere vet er Liam min største helt, inspirasjon og hjerteknuser. Jeg kan ikke beskrive hvor godt det er å ha han i livet mitt, og jeg ville aldri vært uten. Han er den største gaven jeg noen gang har fått, og jeg føler meg heldig som har fått en så perfekt skapning til verden. Vi planla ikke å bli gravide med Liam, men det skjedde jo. Jeg var først i sjokk, og ville egentlig ikke si så mye til Martin da vi akkuratt var blitt sammen. Jeg måtte uansett fortelle det, og han tok det bedre enn meg. Jeg så ikke for meg det liksom, hehe. Det var lenge et sjokk, og jeg var livredd for å fortelle det til foreldrene mine, hans foreldre og vennene våre. Heldigvis tok alle det utrolig bra, og det gjorde situasjonen mye bedre for oss begge. Vi begynte å glede oss, og slik fortsatte det til fødsel. 

Jeg ble gravid i en alder av 21 år. Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å få barn før jeg hvertfall var 25 år gammel. Jeg ønsket å komme skikkelig inn i jobben jeg var så godt i gang med, jobbe meg opp enda mer penger og til slutt planlegge dette barnet. Selv om det ikke ble sånn ville jeg gjort det igjen. Nå kunne jeg aldri tenkt meg å bli mamma i en alder av 25 år. Jeg tror det er mange fordeler med å være ung mor. Jeg er på mitt beste nå, og føler at det er nå jeg kan gi max av det jeg har. Dette tror jeg ikke jeg hadde klart i en alder av 30 år. Jeg er nå veldig fornøyd med å være ung mor, det er derfor vi har planlagt nr 2. Vi ønsket to tette barn, disse blir veldig tette. Jeg er snart halvveis, så det blir 17/18 mnd mellom dem, mindre om nestemann også kommer før termin. Vi gleder oss til å bli en familie på 4, og det vil alltid bare være oss. Vi er fornøyd med det. Martin ville i utgangspunktet bare ha 2 barn, mens jeg ville ha 3-4.. slik blir det da ikke, noe som er helt greit. 
 

Så lenge man har økonomi, jobb og en plass å bo er det ikke noe problem å bli mor i ung alder. Det er bare viktig å ha alt dette på stell først, dette kunne selvfølgelig ikke vært tilfelle for meg da jeg ikke visste om det, heldigvis hadde vi alt på stell!







 

Postet av: lillefrupettersen
Jeg hadde 2 barn i en alder av 22 år,det er 2,5 år mellom jentene mine. Samboer hadde 100% fast jobb og jeg jobbet innimellom i ett bakeri. Nå er vi begge utdannet i hvert vårt fag og har fast jobb. Solgt leiligheten å kjøpt hus. Så uansett hvor ung man er når man får barn så er det aldri forsent 😊 lykke til videre
24.01.2017, 13:19
URL: http://lillefrupettersen.blogg.no
Postet av: Alexandra Emilie
ååå jeg har også lyst på 3-4 barn. har akkurat fått en sønn, så må nok vente litt til for det krever mye energi osv. men vil absolutt har flere hjerteknusere! sønnen din var sååå fin <3
24.01.2017, 13:30
URL: http://alexandraklein.blogg.no
Postet av: Malin Vedaa
Alexandra Emilie: Jeg skulle så gjerne hatt det jeg også, men kroppen vil rett og slett ikke <3 skal være glad for han jeg har og den jeg får - evig takknemlig <3 tusen takk!
24.01.2017, 13:32
URL: http://malinvedaa.blogg.no/
Postet av: Linn
Nydelig han er <3 jeg tror man blir fort voksen når man setter et barn til verden.
24.01.2017, 16:08
URL: http://www.linnberget.bogg.no
Postet av: Stine
Det var nok ment to be <3 Nydelig er han!
24.01.2017, 17:29
URL: http://www.mrsjensen.blogg.no
Postet av: Malin Vedaa
Stine: Helt enig, tusen takk <3
24.01.2017, 17:32
URL: http://malinvedaa.blogg.no/
Postet av: Lizbeth Osnes
Jeg er så enig med deg :-) Jeg ble selv mamma som 21-åring, men har igrunn aldri sett på meg selv som en ung mor, egentlig. Jeg hadde (og har) alt på stell og et stabilt liv, og tanken om at jeg kan betegnes som "ung mor" er igrunn ganske fjern, haha.
24.01.2017, 18:40
URL: http://lizbeth.blogg.no
Postet av: Henniie
Jeg kjenner følelsen! Jeg hadde termin på 21 års dagen min med første mann. Jeg er bursdag 6. Juni, og dagen jeg testet meg for å se om jeg var gravid var 7. Januar, samme år. I tillegg var luringen lik mammaen sin, og utolmodig til de grader, så ha kom en måned før tiden! Det var aldri planlagt.. Jeg og Andreas hadde planer om å studere fra oss. Så reise. I det minste flytte sammen og bo sammen en stund før i det hele tatt tanken på barn ble aktuell. Men så kom han da. Angrer ikke. Ikke litt. Men selvfølgelig.. er det dager eller stunder jeg skulle ønske jeg hadde en uttdanning og dette tilbake på. Men det er lite og gjøre med nå. Utdanning kan vente. Guttene... de lever nå, idag. OG den tiden - sammen med dem - den får jeg ikke igjen!
25.01.2017, 00:40
URL: http://www.henniie.blogg.no

Skriv en kommentar


NAVN:


DIN MAIL:


WEBSITE:


KOMMENTER:


DESIGN AV WWW.BARELOTTE.BLOGG.NO





hits